Numedalsbanen er jernbanestrekningen på 92.8 km mellom Kongsberg og Rødberg. Banen ble offisielt åpnet av Kong Haakon VII den 19. november 1927 og den skulle få svært stor betydning for innbyggerne i Numedal. De første tankene om å få Bergensbanen gjennom dalen oppstod allerede i 1873, men storpolitikk og krefter utenom distriktet kom til å ta avgjørelsen om å legge denne til nabodalen Hallingdal.
I 1914 samlet man seg imidlertid om en jernbanetrasé gjennom Numedal. Det var utbyggingen av kraftverket Nore I som skapte et behov for å benytte jernbanen til transport av byggematerialer. Dette behovet var begrunnelsen for å bygge Numedalsbanen helt opp til Rødberg og utviklingen skaffet Numedal den lenge ønskede forbindelsen med landets øvrige jernbaner. Nore I var et av de første statlige utbygde kraftanleggene for alminnelig forsyning til byer på Østlandet. Det var Nord-Europas største kraftverk da det ble satt i drift i 1928. Det var små forhold med spredt bebyggelse i Numedal før byggingen av kraftverket Nore I. Tilflyttingen av anleggsarbeiderne og deres familier førte til samfunnsetableringen på Rødberg og økte folketallet i dalen betraktelig. Arbeidet pågikk fra 1918-1929 og numedølene betalte så mye for jernbanen sin at kommunene i mellomkrigsåra var på konkursens rand. Menneskelig muskelkraft var det viktigste utstyret da Numedalsbanen ble bygd. Redskapen var hakke og spade, trillebår og tralle, slegge og meisel, dynamitt og handsveivd stubbebryter. Det ble også brukt hest, og på lengre transportstrekninger to 6-hestekrefters Daimler lokomotiv. Traseen oppover dalen ble omtalt som «et vilt og uveisomt fjellterreng». Langs strekningen Rollag til Rødberg er det 14 tuneller. Den korteste tunellen er «Forlovelsesringen» (12 m) og den lengste tunellen er Geiterygg-tunellen (572 m). Langs banelegemet finnes mange historiske detaljer. Det tyder for eksempel på at arbeiderne benyttet karbidlamper for å lyssette tunellene under arbeidet, og det finnes også merker etter fyrsettinger på tunellveggene. Svillespikeren forteller når svillen ble lagt, byttet ut, og angir samtidig når neste utskiftningsbehov må antas å være størst. Svillespikerens hode har et tall som angir årstallet for leggingen av svillen. Jernbaneskinnene var opprinnelig fra England, og hadde vært i bruk på andre tidligere jernbaner her til lands før de ble fraktet til Numedal. Det er derfor mange ulike skinnefabrikanter som er representert langs banen. Det sies at Numedalsbanen var den mest «menneskelige» av alle baner i hele landet og at den aldri var noe «stivbeint og byråkratisk vesen». Folk fikk et personlig forhold til den. Togførerne og konduktørene på Numedalsbanen kjente omtrent hver eneste numedøl og banen var i første rekke til for numedølene. I annen rekke kom rutetabeller, klokkeslett og billettpriser. Konduktørene og togførerne visste ofte hvor alle passasjerene skulle av - og enten det var foran eller etter stasjonene, stoppet motorvogna der det best passet å gå av for de ulike passasjerene. Konduktøren hoppet ned på bakken og hjalp passasjeren av som den største selvfølgelighet. Toget fraktet folk, dyr, post, varer og tømmer gjennom 60 år. Før bilen ble allemannseie var togene fulle av folk, bagasje og ski, når alle skulle til fjells i påsken. Egne postfunksjonærer i grå frakker benyttet de bakre delene av motorvogna til å sortere post. De postførende togene gikk to ganger daglig; et om formiddagen og et tidlig ettermiddag. Numedalsbanen var den siste banestrekningen hvor det gikk regulære damptog i Norge. Det siste av disse togene gikk mellom Rødberg og Svene høsten 1970. Person- og godstrafikken ble nedlagt på strekningen Rollag - Rødberg 31. Langs strekningen fra Kongsberg til Rollag kjøres det i dag godstrafikk, fra Flesberg blir det i perioder kjørt tømmertog og fra Svene kjøres det pukktog. Riksantikvaren fredet strekningen Rollag – Rødberg i 2013. Fredningen omfatter hele jernbaneanlegget med bygninger, skinner, lasteramper, signalanlegg, telegraflinje, svingskive, broer m.m. «Formålet med fredningen er å bevare denne strekningen som et representativt jernbaneanlegg fra 1920-årene og som en helhetlig og intakt representant for de såkalte sidebanene til NSB i de typisk innlandske dalfører i Norge», står det i begrunnelsen fra Riksantikvaren. Eier av Numedalsbanen er Bane Nor (tidl. Bane Nor har en regulert avtale med Numedalsbanen AS, som i samarbeid med Veggli Vertshus er ansvarlig dresinoperatør på Numedalsbanen. Stiftelsen Norsk Kulturarv tildelte Numedalsbanen kvalitetsmerket Olavsrosa i 2011. Bortsprengt fjellmasse: 217.000 m3
Sammenlagt tunell-lengde: 2,3 km
Antall sviller (tverrgående fundamentbjelker): 118.850 stk
Ballastmasse (grus og pukk) i skinnegangen: 188.900 m3
Totalt antall tuneller: 18 stk
Kurver: 60,5% av banens lengde
Dynamittforbruk:192.025 kg
Jernforbruk: 130.555 kg
Anleggets totalkostnad: kr. 325.862,- per km bane
Totalt antall sysselsatte: 1907 stk
Totalt antall arbeidstimer: 7.152.186 t
Totalt utbetalt arbeidslønn: kr. 13.241.622,49
Idag er det mulig å kjøre dresin fra Veggli til Rødberg. Billetter fås kjøpt hos Veggli Verthus.
