Kulturarv i Troms

19/05/2026

Midt-Troms Museum søker arkivmedarbeider for å ordne arkivet etter Skaland grafittverk.

11/05/2026

Den 19. og 20. juni holdes det forskjellige kurs i praktisk bygningsvern på Elvenes i Salangen. Påmelding åpen til 28. mai.

Nettsiden ønsker å inspirere og å gi råd om vår kulturarv i nord slik at vi sammen kan bo i den, bruke den og bevare den.

08/05/2026

Årets faglige fellestur for kulturavdelingen i fylkeskommunen gikk denne uken til Midt-Troms regionen med besøk i Bardu, Målselv og Sørreisa på ulike kulturinstitusjoner som bla kulturskole, bibliotek, kulturhus og Filmcamp Målselv. Og kulturarv-seksjonen var selvfølgelig med.
Fra våre fagområder var det lagt inn ekskursjon til Kongsvoldtunet ved Rostavatnet i Målselv. Tunet er en av Midt-Troms museum sine besøksanlegg. Vi ble tatt godt imot av Kongsvoldtunets venneforening med Nina Takvannsbukt i spissen som serverte tradisjonell hjemmebakst som jønnbrød, 3 typer trollkrem og kvænkake og informerte om tunet. Venneforeningen gjør årlig flere tusen dugnadstimer på tunet.

Les mer om Kongsvoldtunet på Midt-Troms museum sine hjemmesider:
https://mtmu.no/museum/kongsvoldtunet/

Vi hadde også en faglig arbeidsøkt i det fredede velferdsbygget tilknyttet Skjold leir på Maukstadmoen Øverbygd. I anledning av at det er 8. mai og frigjøringsdag, passer det godt med en liten omtale av denne leiren som i dag er en av landets best bevarte leire fra 1950-tallet og den store satsningen på forsvaret i etterkant av 2. verdenskrig og dermed representerer kald krig-perioden.

Okkupasjonsmakten etablerte seg i tiden 1942 til 1944 med støttepunkt og 4000 mann på Skjold. Hovedleiren med kaserner og feltsykehus med leger og tannleger lå på Holmen. Depoter med all slags rasjonerte matvarer som mel, kaffe, smør, sukker og brennevin lå på Maukstadmoen. Her var det bilverksted og stasjonert kjøretøy.
Det var også fangeleire med joguslaviske, polske og sovjetiske krigsfanger. Kilde Målselv historielag
De tyske leirene var rene brakkeleire og ved krigens slutt ble det meste av bygningsmassen revet og materialer benyttet til gjenoppbyggingen i Finnmark.
Etter at brigaden i Nord-Norge ble operativ i 1953 ble Skjold leir utbygget som garnison i årene 1953-56.
Fredning av et utvalg bygninger i Skjold leir i 2004, er gjort på bakgrunn av landsverneplan for forsvaret fra 2000.

Gratulerer med frigjøringsdagen!🇳🇴

Les mer om fredning av Skjold leir på Riksantikvarens hjemmesider:
https://riksantikvaren.no/eksempelsamling/istandsetting/kaserne-kledd-i-original-uniform/

05/05/2026

I dag fikk vi hjelp fra 2.klassingene ved Kongsbakken v.g.s til å rydde frem ei overgrodd gravrøys i Sandvika på yttersida av Kvaløya. Arkeologer fra UIT og Troms fylkeskommune hadde flere stasjoner hvor elevene fikk kunnskap om det spennende kulturmiljøet som finnes i Sandvika. Her er bilder fra skjøtselsarbeidet

01/05/2026

Fin omtale på Riksantikvarens facebookside av nothjellen på Sålneset i Harstad kommune, på selveste 1. mai.
Gratulerer med dagen!

16/04/2026

Denne uka var det befaring på Sør-sjeteen i Tromsø. I Tromsø var man litt fine på det og brukte den franske betegnelsen jetée, i stedet for det mer vanlige molo. Sjeteen ble bygget i årene 1903 til 1906, for beskyttelse og fortøyning av de mindre båtene i havna.

På enden av sjeteen var målet for befaringen, en tysk luftvernstilling fra krigens dager. Den gamle bunkeren har opp gjennom årene har vært møteplass for ymse folk og aktivitet med gradvis forringelse og forfall.

Nå er krigsminnet under transformasjon til verket «Observatoriet».
Siden 2018 har Tromsø vært pilotkommune for KORO (statens organ for kunst i offentlige rom) sin satsing på kunst i by- og stedsutvikling - et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune, KORO og arkitekturkollektivet Raumlaborberlin.

Et uttalt mål med satsingen har vært rettet mot involvering av kunstnere i tidlig fase av kommunale by- og stedsutviklingsprosjekter. I Tromsø er derfor satsingen knyttet til arbeidet med ny sentrumsplan (under arbeid), og sjøfronten innenfor sentrum som sted. Her har man sagt at sjøfronten skal bli et sted for å oppleve kunst og nærhet til sjøen, hvor utprøving av kunst inngår som en del av satsningen. Kunstprosjektene skal integreres i byrommene, og bidra til å skape unike steder for Tromsø. En viktig del av satsingen har gått ut på å åpne opp for en mer demokratisk byutvikling ved å involvere andre stemmer enn de som vanligvis blir hørt - og å gi kunstnere en markant rolle i planprosesser, medvirkningsprosesser og i arbeidet med byens allmenninger og offentlige rom.

Tromsø observatorium og bunkeren er et eksempel på hvordan vi både kan bevare, omdanne og gi et kulturminne ny bruk ved hjelp av gjenbruk av materialer, kreative løsninger, fokus på lokalhistorie og kvalitetene på stedet, forteller Anniken Romuld fra Tromsø kommune.

I pilotprosjektet, hvor det har vært gjennomført mest midlertidige prosjekter, vil observatoriet være et varig kunstprosjekt og minne.
Installasjonen utføres av kunstneren Lawrence Malstaf fra Tromsø. Lawrence understreker at det utføres minimalt med inngrep i selve krigsminnet, utover at det må være enkelte tiltak for etter hvert å sikkert kunne bruke verket til refleksjon og møteplass.

Les mer om kunstneren, sjeteen og prosjektet her:
https://www.lawrencemalstaf.com/work/observatorium-02023-02025/
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/S%C3%B8rsjeteen_(Troms%C3%B8)

04/02/2026

I forrige uke ble det avlevert et ferdig ordnet privatarkiv utført av personer i styret for Tromsø Tele Bedriftsidrettslag - eller Tele BIL som det også ble kalt. Tromsø Tele bedriftsidrettslag ble etablert i 1967, og medlemmer var ansatte i Televerket. I tillegg var også noen andre bedrifter med (Tromsø Kringkaster, Vervarslinga for Nord-Norge, Tromsø Radio og Forsvarets fellessamband). Det første året fikk laget 120 medlemmer, og ble etter hvert det største bedriftsidrettslaget i Tromsø. Det høyeste antall medlemmer var i 1989 med 265 medlemmer.

Bedriftsidrettslaget hadde mange aktiviteter; og innad i bedriften fungert laget som "lim". Det foregikk mye sosiale sammenkomster både innad i laget, men også utad med engasjement for svake grupper og arrangementer for hele byen. En av disse var Telestafetten som foregikk i perioden 1974-1995 hvor det på det meste deltok nesten 30 av byen bedrifter. Fra perioden 1969 til Telenor sluttet å produsere fysiske kataloger i 2009 fikk idrettslaget en stabil inntektskilde ved å fast dele ut telefonkataloger til hele Tromsø kommune.

Det avleverte arkivet er publisert på Arkivportalen. Det er lagt ved et digitalt element av arkivkatalogen som beskriver hva arkivet inneholder.

https://www.arkivportalen.no/entity/0919963c-4aa2-43aa-a5e8-809bf55e06d2?ins=TOPA

28/01/2026

Sámediggi - Sametinget lyser nå ut tilskuddsmidler til deg som ønsker å registrere, skilte eller sette i stand samiske kulturminner. Søknadsfrist 18. februar. Les mer her: