Trøndelag fylkeskommune / Trööndelagen fylhkentjïelte

01/06/2026

Bli med på årets store lesefest 🥳📚

I dag starter Sommerles - en lesekampanje der barn fra 1.–7. trinn kan lese, samle poeng og få premier på sitt lokale bibliotek hele sommeren.

Spre gjerne ordet til barn rundt deg 😄

1. juni starter Sommerles – den store, nasjonale lesekampanjen for barn i 1.–7. trinn.

Sommerles handler om å gjøre lesing til noe gøy, motiverende og sosialt gjennom hele sommeren. Barn registrerer det de leser, samler poeng og digitale troféer og kan hente flotte premier på sitt lokale bibliotek.

Trøndelag fylkesbibliotek har en koordineringsrolle for kampanjen her i Trøndelag, og sørger for at bibliotekene står godt rustet til å ta imot ivrige lesere.

Vi håper alle barn i Trøndelag blir med på årets eventyr. Del gjerne informasjonen videre 🌟

31/05/2026

HISTORIETIMEN 📖
Visste du at Munkholmen har vært både rettersted, kloster, festning og fengsel? 🏰💣🌊

Den lille øya utenfor Trondheim, også kalt Nidarholm eller bare Holmen, rommer spor etter en lang og kompleks historie.

Mot slutten av vikingtida skal holmen ved minst én anledning ha vært brukt som rettersted, omtalt i Olav Tryggvasons saga. Ikke lenge etter ble det etablert kloster på holmen. Benediktinermunkene holdt til her i flere hundre år.

Overgangen til en ny epoke kom med reformasjonen på 1500 tallet. I 1537 forsvarte erkebiskop Olav Engelbrektssons menn holmen mot dansk angrep. Kort tid etter flyktet erkebiskopen fra landet, og klostervesenet ble oppløst.

I ufredstidene på 16- og 1700-tallet ble det bygget forsvarsanlegg som i flere omganger ble utbedret og ombygget.

Ved freden i Roskilde i 1658 etter første fase av Karl-Gustav krigene, ble hele Trøndelag avstått til Sverige og Trondheim okkupert av svenske tropper i en periode samme år. Svenskene ble imidlertid fordrevet av norske sjø- og landstyrker etter beleiring av byen, der Munkholmen ble brukt som støttepunkt.

Befestningsarbeider ble igangsatt etter denne episoden, og de skjøt fart fra 1670-årene og utover. På 1700-tallet var anlegget blitt utviklet til en festning med murer, bastioner og kanontårn, slik det framstår på kart fra 1761.

Fra 1825 til 1850 ble det stjerneformede festningsanlegget endret og rettet ut, slik at murer og voller etter hvert dekket det aller meste av holmens areal. Det er fortsatt denne strukturen vi ser i dag. Etter denne ombyggingen var Munkholmen kjent som en av landets sterkeste kystbefestninger.

Under andre verdenskrig etablerte den tyske okkupasjonsmakten kanonbatterier på toppen av de gamle skansene som et ledd i forsvaret av byen. Mange av de tyske anleggene er fortsatt godt synlige elementer i dag.

Hva med klosteret?
Det har lenge pågått en faglig diskusjon om klosteret kan ha blitt grunnlagt i 1028 av kong Knut den store, som på den tiden satt med makten i England, Danmark og Norge.

Ifølge sagakilder skal imidlertid grunnleggelsen ha skjedd i regi av kong Magnus Berrføtts lendmann Sigurd Ullstreng tidlig på 1100-tallet.

Spørsmålet er foreløpig uavklart, og det kan argumenteres for begge syn. Begrensede arkeologiske undersøkelser har dokumentert spor etter kirkegård og klosterbygninger, men har ikke gitt grunnlag for å konkludere.

Videre arkeologiske undersøkelser, kanskje særlig av murverk i sentraltårnet, kan eventuelt bidra til en avklaring. Det som er sikkert er at uansett om opprinnelsen til klosterperioden kan legges til 1028 eller drøyt 70 år seinere, er dette et av Norges og Nordens tidligste klosteranlegg, muligens det første.

I tillegg til forsvars- og klosterhistorien er Munkholmen også kjent som fengsel for Peder Griffenfeld (1635-99). Han var rikskansler i Danmark-Norge, men falt i unåde hos den eneveldige kongen og satt fengslet her i over 20 år, til dels under kummerlige forhold.

I dag er det først og fremst festningsverkene vi ser, men sporene etter munkene finnes fortsatt skjult under bakken.

De fleste kjenner kanskje Munkholmen best som et sted for soling og bading om sommeren. Men tar du turen dit, kan du la tankene vandre til den lange historien stedet rommer.

30/05/2026

Lyset over Ørlandet ☀️

I dag fyller kunstnaren Tone Ek 89 år 🥳 Vi markerer dagen med å vise fram to maleri som ble kjøpt inn til Fosen vidaregåande i samband med nybygget i 2005.

Maleria hennar i stort format (88 x 53 cm) er eit moderne døme på impresjonisme, med klare referansar til landskapet på Ørlandet.

Impresjonismen var ei kunstretning som vaks fram i Paris i 1870-åra. Sentrale trekk er vekt på lys og fargar, og mindre vekt på detaljane i motivet. Denne måten å male på har sidan den gang vore ein del av det moglege repertoaret til mange målarar.

Ørlendingane liker å snakke om det spesielle lyset som finnes over den flate halvøya ytst i Trondheimsfjorden. «Trøndelags svar på Skagen», har dei kalla det. Dei meiner at lyset gjev ei eiga kvalitet til maleria som skapast der.

I 1970- og 1980-åra utvikla det seg eit kunstmiljø i Bjugn/Ørland, med mange namn som vi framleis kjenner. Det dåverande ekteparet Tone Løvseth Ek (født 1937) og Tore Bjørn Skjølsvik (født 1939) var kjernen i dette som ble kjent som «Skjølsvik-gruppa».

Då det unge ekteparet kom til Fosen i 1968, var dei begge ferske kunstnarar. Tone gjekk på Statens kunstakademi frå 1960–63, og Tore Bjørn gjekk på kunstakademiet frå 1964–67. Med bakgrunn i rolla som lærar og inspirator er Tone i dag høgt respektert i kunstnarmiljøet i Ørland / Bjugn, i tillegg til at ho óg var lærar på vidaregåande.

Ho er også kjend for Cissi Klein-statuen på museumsplass i Trondheim, som ho laga saman med eksmannen i 1997.

Dette innlegget er ein del av «Kunstpausen» – vår faste laurdagsserie der vi viser fram kunst frå Trøndelag fylkeskommune sine bygg.

Ørland kommune Fosen Videregående Skole

29/05/2026

230 millioner kroner til idrettsanlegg i Trøndelag 🥳👏

Hovedutvalg for kultur har i dag fordelt 230 millioner kroner i spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Midlene går til et bredt spekter av tiltak, blant annet nye nærmiljøanlegg, idrettshaller, aktivitetsparker, ski- og turløyper og modernisering av eksisterende anlegg.

– Gode idretts- og aktivitetsanlegg handler om langt mer enn bygg og baner. Det handler om å gi barn og unge mulighet til å være i aktivitet, kjenne tilhørighet og oppleve fellesskap, uavhengig av bakgrunn og økonomi, sier Jan Grønningen, leder i hovedutvalg for kultur i Trøndelag fylkeskommune.

Se hvilke anlegg som har fått spillemidler via lenken i kommentarfeltet 👇

(Bilde): Skateanlegget på Botngård barne- og ungdomsskole er blant anleggene som har fått spillemidler. Foto: Susann Wanvik/Ørland kommune

Ørland kommune

29/05/2026

Sammen i kampen mot barnekreft
Mange medarbeidere på Fylkets hus i Steinkjer stilte fredag 29. mai opp for FotballtrøyeFredag.
Iført sin favorittdrakt viste de sin støtte til barn og unge som er rammet av kreft. Vi er alle på samme lag i kampen mot barnekreft!

23/05/2026

En mester i norsk grafikk 🖼️

Inger Sitter (1929-2015) blir regnet som en av de helt sentrale kunstnerne innen abstrakt maleri og grafikk i Norge.

I fylkeskommunen har vi kunst av henne fra en lang tidsperiode. Det eldste er et maleri fra 1952, mens det nyeste er grafikk fra 2005.

Grafikk er billedkunst som skapes ved å lage avtrykk av et motiv på papir. Motivet kan være skapt på tre, metall eller linoleum. Vanligvis blir det laget flere eksemplarer av hvert motiv. Slik har grafikk blitt «folkets kunst», fordi vi kan kjøpe verk av kjente kunstnere til en overkommelig pris.

Teknikken monotypi handler også om å hente motivet fra maling på ei trykkplate, men i disse tilfellene blir det bare laget ett eksemplar av verket.

Sitter vokste opp i Trondheim og Antwerpen, med en far som var styrmann. Hun var bare 16 år gammel da hun begynte på Statens kunstakademi i 1945. Hun fikk sitt gjennombrudd i 1956.

Etter hvert ble hun professor på kunstakademiet i Oslo, kommandør av St. Olavs Orden, og fikk fylkeskulturpriser både i Vestfold og Sør-Trøndelag.

I tillegg til maleriet «Maria syr» på Trondheim Katedralskole har vi Sitter-grafikk på Steinkjer vgs, Mære landbruksskole, Levanger vgs, Johan Bojer vgs, Charlottenlund vgs, og fylkeshusene i Steinkjer og Trondheim.

Om 14 dager åpner Trondheim kunstmuseum en sommerutstilling med malerier av Inger Sitter. Museet skriver «Foran de store maleriene til Sitter blir vi minnet om naturens voldsomme kraft og om hvor små vi er i møtet med den». Den utstillingen kan du oppleve ut september.

Dette innlegget er en del av «Kunstpausen» – vår faste lørdagsserie der vi viser fram kunst fra Trøndelag fylkeskommune sine bygg.

Trondheim Katedralskole Steinkjer videregående skole Levanger videregående skole

17/05/2026

HISTORIETIMEN 📖
Gratulerer med dagen! 🇧🇻

Har du bunad, kofte eller en annen type festdrakt? Da er sjansen stor for at du bruker den i dag. Bruken av tradisjonelle drakter har økt kraftig de siste årene. Nye typer tilbehør gjør det mulig å kombinere det tradisjonelle med personlige uttrykk som gir en levende og moderne drakttradisjon.

Men visste du at bunadbruk i Norge er anerkjent som verdensarv?

Interessen for folkedrakter har røtter i nasjonalromantikken på 1800-tallet. Da ble bondebefolkningens klesdrakter sett på som autentiske uttrykk for nasjonens historie og identitet. I stor grad bygget folkedraktene på felleseuropeiske moter fra 17-1800-tallet.

Tidlig på 1900-tallet var Hulda Garborg en viktig pådriver for arbeidet med å dokumentere gamle drakter og skape nye «bondedrakter. Hun introduserte også begrepet bunad, hentet fra det gammelnorske ordet bunadr.

I dag har vi rundt 450 forskjellige varianter av bunad i Norge. Mer enn 70% av landets kvinner eier en eller flere bunader. Blant mennene er andelen rundt 20 %.

Bunadbruken har hatt tre ulike perioder med oppsving: Ved unionsoppløsningen i 1905, i etterkrigstiden og etter OL på Lillehammer i 1994.

De første bunadene ble brukt uavhengig av geografisk tilhørighet. Etter unionsoppløsningen ble stadig nye bunader skapt, og det ble viktig å vise lokal tilhørighet gjennom bunaden. Etter frigjøringen i 1945 ble bunaden et viktig symbol på det frigjorte Norge, og det ble stort fokus på å feire 17.mai og kle seg i bunad.

Den 5. desember 2024 ble bunadbruken i Norge innskrevet på UNESCOs representative liste over verdens immaterielle kulturarv. Dette er en internasjonal liste som synliggjør og anerkjenner levende kulturuttrykk – altså kulturarv som ikke er fysiske monumenter eller steder.

Listen er et virkemiddel for å øke kunnskapen om mangfold av praksiser, ferdigheter og tradisjoner og slik bidra til å synliggjøre og anerkjenne immateriell kulturarv. Innskrivingen omfatter både den handlingsbårne kunnskapen knyttet til produksjon og tilvirking av bunader, og selve bunadbruken.

Foruten bunadbruk har Norge følgende innskrivinger på UNESCOs representative liste for immateriell kulturarv: Norsk og svensk seterkultur (2024), Nordisk klinkbåttradisjon (2021), og sang- og dansetradisjonene fra Setesdal (2019).

Trøndelag fylkeskommune ønsker alle en god 17. mai! 🇳🇴🌿

16/05/2026

Kan du se for deg en svart farge som føles brennende varm og farlig? Det krever bare et lite innslag av dyp rødfarge til før maleren får fram den effekten 🎨🔥

Ogndalingen Arve Hovig (1944-1999) er representert med store utsmykninger på Levanger videregående skole og på fylkeshuset i Steinkjer.

På Levanger henger det store «Mørkerom III» over trappa i kantina/hallen.

Hele Mørkerom-serien til Hovig består av tredimensjonale malerier, eller relieffer, i stramme geometriske former. Verkene er bygd opp av trekasser i stramme, men uforutsigbare vinkler, malt med olje- og akrylmaling i svart og én annen farge. Det som henger på Levanger videregående har en dyp rødfarge.

Noen av de svarte flatene har en struktur som kan minne om krypdyr-hud, men som hos Hovig beskrives som «flytende magma». Denne overflatestrukturen var noe Hovig brukte de siste ti årene av karrieren. Magma er som kjent smeltet berg, og når det kommer til overflaten og stivner, kaller vi det lava. Men i flytende form er det både ustabilt, inderlig svart og inderlig glødende.

Disse magma-strukturene, malt på tredimensjonale tre-relieffer er også tydelig i Hovigs arbeider som ble laget til det gamle fylkeshuset i Steinkjer i 1980-åra.

Størrelsen og formen på Hovigs arbeider på fylkeshuset var nøye tilpasset de veggflatene han hadde til disposisjon der. Da vi flyttet inn i det nye fylkeshuset i januar 2025 ble mye tatt vare på og nymontert, og andre deler flyttet til de videregående skolene i Steinkjer og Inderøy.

Arve Hovig var sønn av arkitekt Jan Inge Hovig, som blant annet har tegna Ishavskatedralen, Schei-gården i Steinkjer sentrum og ei unik hytte ved Mokkavatnet i Steinkjer. Arve tok kunstutdanning i England 1966–72, og bodde fra 1973 i Oslo.

Dette innlegget er en del av «Kunstpausen» – vår faste lørdagsserie der vi viser fram kunst fra byggene til Trøndelag fylkeskommune.

13/05/2026

Vi ønsker alle russ en god, trygg og morsom russetid – ta vare på hverandre 🥳 🫶

11/05/2026

Gratulerer med ny dagsturhytte, Frosta kommune 🎉🤩

Mange hadde gledet seg til åpningen av den nye dagsturhytta på Frosta, og mange tok turen dit på søndag. 🫶

Den nye dagsturhytta ligger på Hynne i tilknytning til den populære Frostastien og like ved Hauganfjæra camping. Hytta har flott utsikt mot Øksningen, Tautra og Trondheim.

Dagsturhytte Trøndelag er et prosjekt i regi av Trøndelag fylkeskommune, i samarbeid med Sparebank 1 SMN.

SpareBank 1 SMN ROJO arkitekter AS Norsk Tipping