06/06/2026
«Ein heil månad med flagging blir for mykje og er feil.»🏳️🌈
Det sa ordføraren i Fyresdal då formannskapet behandla saka om Pride-flagging.
Difor sit eg att med eit enkelt spørsmål:
Kva er det som er feil?
Er det feil å fortelje skeive ungdomar at dei er velkomne? Er det feil å stå opp mot mobbing? Er det feil å vise at alle menneske har same verdi, eller å markere mangfald og inkludering? Er det feil å fortelje barn og unge at dei ikkje treng skamme seg over kven dei er?
Og dersom det ikkje er dette som er feil, kva er det då?
Det andre argumentet som går att, er at ein heil månad blir «for mykje». Men for mykje av kva?
For mykje respekt? For mykje inkludering? For mykje omtanke? For mykje støtte til ungdom som kjenner seg annleis? For mykje synleggjering av menneske som altfor lenge har blitt bedne om å halde seg i bakgrunnen?
For meg verkar det som om ingen klarer å svare på det.
Det som gjer saka endå meir merkeleg, er at dette ikkje er dei verdiane ordføraren sjølv snakka om då Pride vart markert i Fyresdal i 2021. Då sa han:
«Me stør verdiane om å vere inkluderande, ha likeverd og mangfald, og at ingen skal stå utanfor. Det skal vere godt å bu og leve i Fyresdal.»
Det fekk han applaus for. Og med god grunn.
For dette er verdiar dei fleste av oss kan samle oss om.
Men no, fire år seinare, er ein heil månad med regnbogeflagg plutseleg «for mykje og feil». Då må det vere lov å spørje kva som har endra seg.
Er inkludering mindre viktig enn ho var i 2021? Er likeverd mindre viktig? Er mangfald mindre viktig? Er det ikkje lenger viktig at ingen skal stå utanfor?
Eller gjeld desse verdiane berre så lenge dei ikkje blir synlege på ei flaggstong?
Vi snakkar ikkje om millionar frå kommunekassa. Vi snakkar ikkje om store inngrep i kvardagen til folk. Vi snakkar ikkje om noko som tek frå nokon som helst noko som helst.
Vi snakkar om eit flagg.
Eit flagg som seier at du høyrer til. Eit flagg som seier at du er like mykje verd som alle andre. Eit flagg som seier at du skal få vere deg sjølv.
Samtidig går Barneombodet ut og oppmodar alle skular i landet til å heise regnbogeflagget gjennom juni. Dei gjer det fordi dei veit at mange barn og unge framleis møter hets, frykt og utanforskap. Dei peikar på at «homo» framleis blir brukt som skjellsord i norske skulegardar.
Det er nøyaktig det same kommunen si eiga saksutgreiing peikar på.
Likevel kjem formannskapet til motsett konklusjon.
Etter vedtaket sa kommunalsjef Kjersti Bergland at politikarane nok ville få både klager og applaus.
Det har ho sikkert rett i.
Men akkurat det burde få oss til å stoppe opp eit augeblikk. For applaus frå kven? Og applaus for kva?
Applaus for å redusere synlegheita til ei gruppe som framleis opplever diskriminering? Applaus for å seie at ein månad med inkludering er «for mykje»? Applaus for å gå imot det Barneombodet meiner er viktig for barn og unge?
Det som er for mykje, er ikkje eit regnbogeflagg.
Det som er for mykje, er at barn framleis høyrer «homo» brukt som skjellsord. Det som er for mykje, er at unge menneske framleis kjenner at dei må skjule kven dei er. Det som er for mykje, er at menneske framleis opplever hat på grunn av kven dei elskar. Det som er for mykje, er at vi i 2026 framleis diskuterer om alle menneske fortener den same respekten.
Difor spør eg igjen:
Kva er feil?
Kva er for mykje?
Og dersom ingen kan svare på det, er det kanskje på tide å innrømme at problemet aldri har vore lengda på flagginga.
For eit regnbogeflagg handlar ikkje om å stenge nokon ute.
Det handlar om å seie at ingen skal stå utanfor.
Akkurat slik ordføraren sjølv sa i 2021.
Margrethe Halvorsen, leiar av Fyresdal SV ❤️💚