01/09/2026
Et av de mest kjente og arkeologisk dokumenterte historiske eksemplene på bruken av navnet Palestina finner vi på Madaba-kartet (Madaba Map) – det eldste bevarte originale mosaikkartet over Det hellige land. Kartet stammer fra den bysantinske perioden, nærmere bestemt fra 500-tallet e.Kr., vanligvis datert til omkring år 560, og inskripsjonene er skrevet på gresk.
Mosaikkartet befinner seg i gulvet i St. Georg-kirken i Madaba i dagens Jordan.
På det bysantinske Madaba-kartet forekommer navnet Palestina (ΠΑΛΑΙΣΤΙΝΗ) i en geografisk inskripsjon knyttet til området omkring Gerara. Den aktuelle greske teksten lyder:
ΓΕΡΑΡΑ ὍΡΙΑ ΤΩΝ ΚΑΝΑΝΑΙΩΝ ΤΑ ΠΡΟΣ ΝΟΤΟΝ ΕΝΘΑ ΤΟ ΣΑΛΤΟΥΣ ΓΕΡΑΡΙΤΙΚΟΣ ΠΑΛΑΙΣΤΙΝΗΣ
En forholdsvis ordrett gjengivelse er:
«Gerara, kanaaneernes grenseområder mot sør, hvor Geraras distrikt i Palestina ligger.»
Dette må også forstås innenfor den administrative organiseringen av området under Det bysantinske riket. I senantikken var Palestina ikke bare et geografisk navn; betegnelsen inngikk også i navnene på flere formelt organiserte provinser.
Palaestina Prima – Palestina I
Palaestina Prima omfattet i hovedsak de sentrale og sørlige kystområdene, det sentrale fjellandet og den sørlige delen av Jordandalen. Den administrative hovedstaden var Caesarea Maritima (Cæsarea).
Blant de viktigste byene i provinsen var:
Aelia Capitolina/Jerusalem, Neapolis/Nablus, Diospolis/Lydda, Jaffa, Askalon, Gaza og Emmaus/Nicopolis.
Palaestina Secunda – Palestina II
Palaestina Secunda omfattet blant annet Galilea, området rundt Genesaretsjøen/Tiberiassjøen, Jisreeldalen og deler av området øst for Jordanelven.
Provinsens administrative hovedstad var Scythopolis, dagens Beit She’an/Bisan.
Blant de viktigste byene og sentrene i området var:
Tiberias, Nasaret, Sepphoris, Akko/Ptolemais, Gadara/Umm Qais og Pella/Tabaqat Fahl.
Palaestina Tertia – Palestina III
Den tredje provinsen var Palaestina Tertia, også kjent som Palaestina Salutaris.
Den omfattet store deler av Negev, Wadi Araba, Edom og områder øst for Dødehavet og sørover mot Aila/Aqaba, med territorier som i antikke og bysantinske geografiske sammenhenger også var knyttet til den sørlige delen av regionen mot Sinai.
Petra var et sentralt administrativt sentrum og provinshovedstad.
Blant viktige byer og bosetninger i denne sørlige provinsen finner vi blant annet:
Beersheba, Aila/Aqaba, Avdat/Oboda, Elusa og Mampsis/Mamsh*t, i tillegg til sentre øst for Jordandalen.
Historiske kilder
Denne administrative bruken av betegnelsen Palaestina er ikke basert på én enkelt kilde. Den bysantinske administrative geografien er dokumentert gjennom flere typer samtidige eller nær samtidige historiske kilder, blant annet:
1. Justinians lovgivning (Corpus Juris Civilis), herunder Novellae fra 500-tallet, som omtaler den administrative organiseringen av de palestinske provinsene.
2. Hierokles’ Synecdemus, fra 500-tallet, et geografisk-administrativt verk som lister byene og provinsene i Det østromerske/bysantinske riket.
3. Notitia Dignitatum, et sentromersk administrativt dokument fra senantikken som beskriver rikets sivile og militære embeter og administrative struktur.
4. Dokumentasjonen fra de bysantinske kirkemøtene, blant annet Konsilet i Khalkedon i 451, der biskoper og kirkelige jurisdiksjoner fra de palestinske provinsene opptrer i kildematerialet.
Madaba-kartet er derfor særlig interessant fordi det ikke står alene. Det inngår i en langt bredere historisk og administrativ tradisjon der betegnelsen Palestina/Palaestina forekommer i greske, romerske og bysantinske geografiske og administrative kilder.
Kartet gir oss et fysisk, arkeologisk bevart vitnesbyrd fra 500-tallet: Navnet ΠΑΛΑΙΣΤΙΝΗ – Palaistinē (Palestina) finnes skrevet i selve mosaikken, samtidig som samtidens skriftlige kilder dokumenterer provinser med navnene Palaestina Prima, Palaestina Secunda og Palaestina Tertia/Salutaris.
