03/05/2026
🌹1. mai-appell for Reiulf Steen av Jan Richard Laursen 🌹
---
Kjære kamerater,
Vi er samlet her i dag for å minnes Reiulf Hjalmar Steen.
Reiulf ble født i Hurum, 16. august i 1933, I en arbeiderfamile. Dette var et klassedelt samfunn, med stort skille i levestandard og hvor arbeiderne ofte bodde i dårlige boliger på fabrikeeierns nåde. Vi kjenner dette igjen fra Sulitjelma, fra Rjukan fra Oslo og andre steder der industrien oppstod i Norge; et klassesamfunn og ulikhetsssamfunn som arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartet endret til den velferdsstaten vi har i dag.
Reilf engasjerte seg tidlig for å endre dette klassesamfunnet. Han holdt sin første 1. mai-tale som 14-åring, ble deretter leder i AUF, nestleder i Arbeiderpartiet og partileder fra 1975 til 1981. Han var samferdselsminister, handelsminister og en sentral i Stortingets komiteer.
Hvis man skal trekke frem 3 ting fra et lang og innholdsrikt liv så er det første nok arbeidet med videregående opplæring gjennom Steen-komiteen. Den la grunnlaget for en mer helhetlig og inkluderende videregående skole, der praktiske og teoretiske løp ble likestilt, og større valgfrihet for den enkelte. Dette var sosialdemokrati i praksis: å gi ungdom flere veier inn i arbeidslivet, flere sjanser, flere muligheter. Ungdomsgarantien som Arbeiderpartiet har lansert som sikrer personer mellom 16 og 30 år tett oppfølging i NAV for å komme i arbeid eller utdanning. er defintivt i hans ånd.
Reiulf var også en av arbeiderbevegelsens sterkeste internasjonale stemmer. Kampen for demokratiet i Chile ble en livslang sak. Han engasjerte seg for flyktninger, for menneskerettigheter og for å holde oppmerksomheten på overgrepene under Pinochet-regimet. Støre beskrev dette engasjementet slik: «Han hadde beina i norsk jord og ansiktet vendt utover.». I den nåværende internasjonale situasjonen så handler det ikke kun om å stå opp for allianser, men også for det som er rett, ikke kun fordi vi er et lite land men også fordi det er det rette å gjøre.
Reiulf var også en av de første i norsk politikk som våget å være åpen om psykiske helseutfordringer. Det kostet. Det var modig. Og det var viktig. Han gjorde det ikke for sin egen del, men for alle dem som trengte å høre at de ikke sto alene. Han viste at styrke ikke er fravær av sårbarhet - men evnen til å stå i den.
Reiulf hadde en evne til å fokusere, til å gi politikken retning og mening. Han var en meget god taler. Han snakket ikke til folk, men med dem. Han gjorde politikken menneskelig.
Reilulf var ikke noe maktmenneske, han søkte ikke makt for maktens skyld eller de fordeler man kan få av å holde makt. Han var hele tiden en idealist og trofast mot sine prinsipper. Han var hel ved. Denne prinsippfastheten gjorde også at han var høyt respektert av sine politiske mostandere. Kåre Willoch sa: «Vi var dypt uenige om mange politiske spørsmål... men hans gode motiv var jeg aldri i tvil om.»
Reiulf døde i 2014, men arven hans lever videre i oss. I politikken vi fører. I fellesskapet vi bygger. I troen på at samfunnet alltid kan bli mer rettferdig - og at det er vår oppgave å sørge for det.
Takk, Reiulf. For kampen. For motet. For menneskeligheten. Og for at du viste oss hva arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet kan være på sitt aller beste.
---
