PAVO - Politiansattes varslingsombud

07/04/2026

Justisministeren sitter på hendene – mens varsling fortsatt er helsefarlig

I mars gikk Politiets Fellesforbund ut i media og slo fast det som burde ryste enhver ansvarlig statsråd: Det er fortsatt helsefarlig å varsle i politiet. Så alvorlig er situasjonen at PF fortsatt opprettholder vedtaket fra mars 2016 om å fraråde sine medlemmer å varsle.

Likevel svarer justisministeren i dag med det som best kan beskrives som slappe greier.

Hun viser til at et varslingsombud er opprettet, at rutiner er endret, og at ordningen evalueres. Men dette er ikke uttrykk for handlekraft. Det er uttrykk for at regjeringen fortsatt administrerer en varslerkrise den ikke har klart å rydde opp i.

Samtidig er det verdt å merke seg at sentrale deler av systemet og håndteringen rundt varslingssaker i politiet har vært preget av de samme miljøene og strukturene i årevis. Det er vanskelig å se at det er tatt et reelt oppgjør med årsakene til mistilliten. https://www.hrnorge.no/tema/arbeidsgiverforhold/arbeidsrett/hva-har-vi-l%C3%A6rt-av-en-av-norges-mest-omtalte-varslingssaker

Det mest oppsiktsvekkende er likevel det som uteblir:
– Ingen konkrete tiltak mot gjengjeldelse
– Ingen svar på hvordan fryktkulturen skal brytes
– Ingen tegn til at alvoret i PFs advarsler er tatt inn over seg

Når landets største politifagforening sier at det fortsatt er helsefarlig å varsle, holder det ikke å vise til «inntrykk», «pågående arbeid» og nye evalueringer.

PAVO mener dette er et tydelig tegn på manglende politisk vilje og null handlekraft.

Varslere i politiet trenger reell beskyttelse – ikke flere runder med prat, prosesser og evalueringer.

Justisministeren må slutte å sitte på hendene og begynne å handle.

Hva er status for arbeidet med et uavhengig varslingsombud i politiet, og hvilke konkrete tiltak er gjennomført for å sikre trygge varslingsrutiner, hindre gjengjeldelse og motvirke fryktkultur i etaten?

19/03/2026

Vi forstår godt hvorfor Politiets Fellesforbund ikke har endret vedtaket fra 2016. Mange har erfart at systemene for varsling i politiet ikke er uavhengige, og at de håndteres av personer som går etter varslerne eller tilrettelegger for det som er varslerknusing. Begrunnelsen deres peker nettopp på dette: at det kan være både belastende og i verste fall helseskadelig å varsle om kritikkverdige forhold.

Samtidig er det et alvorlig signal at vedtaket fortsatt står. Problemet har ikke blitt mindre, det har vokst seg større for hvert år som går. Når vedtaket består og antallet saker øker, reiser det et grunnleggende spørsmål om utfordringene faktisk ønskes løst av politiledelsen, eller om det er forhold man ikke ønsker skal komme frem i lyset.

I mars 2026 er det 10 år siden vedtaket ble fattet. At en så sentral fagforening fortsatt ikke kan anbefale sine medlemmer å varsle, er i seg selv en skandale og et tydelig tegn på manglende oppfølging fra Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet.

Ti år uten reell endring er ikke et midlertidig problem. Det er et systemproblem. På et tidspunkt vil dette bli grundig gjennomgått, og da vil politidirektør Håkon Skulstad og justisminister Astri Aas-Hansen måtte svare for hva de faktisk har gjort – eller unnlatt å gjøre!

– Vi er klar over at vedtaket er kontroversielt, men det har vært nødvendig for å få endringer til å skje, sier PF-leder Unn Alma Skatvold.

20/02/2026

Tre år. Null fremdrift.

Mens politiansatte og andre arbeidstakere risikerer helse, karriere og omdømme for å si fra om kritikkverdige forhold, klarer ikke Justis- og beredskapsdepartementet (Norge) (JD) å oppgi en eneste konkret fremdriftsplan for gjennomføring av EUs varslingsdirektiv (direktiv (EU) 2019/1937).

I en e-postutveksling fra 2023 til januar 2026 har advokater i Deloitte Advokatfirma AS gjentatte ganger bedt JD om status for implementeringen. Svaret fra departementets Lovavdeling har vært det samme år etter år:

Direktivet er ikke innlemmet i EØS.
Det er ikke mulig å si noe mer konkret om videre saksgang.

Tre år. Ingen tidshorisont. Ingen prioritering. Ingen ansvarliggjøring.

Dette gjelder et direktiv som skal styrke vernet for dem som sier ifra om lovbrudd, korrupsjon og maktmisbruk også i offentlig sektor. Ja, også i Justisdepartementet og politietaten.

Samtidig ser vi at andre EU-direktiver som innebærer nye plikter, økte gebyrer eller som gir staten større inntekter, behandles og gjennomføres fortløpende. Når det handler om å hente inn penger eller utvide statens virkemidler, går prosessene raskt. Når det handler om å styrke rettssikkerheten for enkeltmennesker som varsler, stopper det opp.

Samtidig hevder Justisdepartementet og sittende regjering at de er opptatt av det skal være «trygt å varsle». Kilde: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=106272

Hvis det virkelig var en politisk vilje til å gjøre det tryggere å si ifra, ville dette arbeidet hatt høy prioritet. I stedet ser vi administrativ stillstand over flere år.

Det er vanskelig å tolke dette som annet enn manglende politisk vilje.

Varslere kan ikke leve av festtaler.
De trenger rettslig vern som faktisk virker og som faktisk prioriteres.

PAVO mener tiden for passivitet er over. Hvis regjeringen mener alvor med å styrke ytringsfriheten i arbeidslivet, må gjennomføringen av varslingsdirektivet prioriteres – nå!

13/02/2026

Tomme ord fra politidirektøren: Hvem tar ansvar når det fortsatt er helsefarlig å varsle i politiet under hans ledelse?

Politidirektør Håkon Skulstad sier Baneheia-saken er alvorlig for rettsstaten og at politiet skal lære. Problemet er at slike uttalelser har mistet all troverdighet når de kommer fra en ledelse som over år har vært med på å gjøre det helsefarlig for politiansatte å si ifra.

Siden 2016 har politiets største fagforening advart sine egne medlemmer mot å varsle, fordi konsekvensene har vist seg å være alvorlige for helse og karriere. Dette er en situasjon uten sidestykke i Europa. Likevel har den øverste politiledelsen – inkludert Håkon Skulstad både som assisterende politidirektør og politidirektør – ikke klart å snu utviklingen. Tvert imot kulturen for gjengjeldelse og straff mot varslere består.

Hvordan kan politidirektøren snakke om læring etter et av Norges største justismord når politiansatte fortsatt risikerer represalier for å varsle om kritikkverdige forhold, ulovlige etterforskninger eller manglende etterforskning? Hvordan kan justisministeren uttrykke tillit til dagens ledelse dersom resultatet fortsatt er at ansatte som «ser noe og sier noe» opplever heksejakt fremfor beskyttelse?

Baneheia handlet ikke bare om enkeltfeil. Den handlet om en systemkultur hvor kritiske stemmer ikke fikk gjennomslag og hvor bekreftelsesfeller fikk utvikle seg uten reell intern motstand. Når varsling fortsatt oppleves som farlig, er det vanskelig å se at de grunnleggende lærdommene faktisk er tatt inn over seg.

PAVO mener derfor at dagens uttalelser fra politidirektøren fremstår som retorikk uten substans. Dersom politiet virkelig ønsker å hindre nye justismord, må ledelsen slutte å snakke om læring og begynne å sikre reell beskyttelse av dem som våger å varsle.

Så lenge politiansatte fortsatt straffes for å avdekke feil og maktmisbruk, har ikke politiet lært av Baneheia!

💙

– Den har satt dype spor hos dem som arbeidet med etterforskningen den gangen, men den har samtidig bidratt til betydelige forbedringer i politiets etterforskningsmetodikk, ledelse, avhørspraksis og kriminaltekniske arbeid, sier politidirektør Håkon Skulstad.

09/02/2026

Økokrim vil få flere forklaringsproblemer når det kommer fram at de har mottatt flere anmeldelser om utbredte brudd på arbeidsmiljøloven i politietaten, særlig knyttet til varslingsregelverket, som likevel ikke er blitt etterforsket.

05/02/2026

Nå ser det ut til at Utenriksdepartementet blir gransket pga. Epstein-filene, men når skal Justis- og beredskapsdepartementet (Norge) granskes for å ha beskyttet ledere i justissektoren mot kritikk i mange år? Ukulturen bare vokser, og i deler av norsk politi fremstår det nærmest som ville vesten fordi man er beskyttet fra toppen og tilsynelatende immun mot kritikk og stilles til ansvar

Teksten er hentet fra VGs SKUP-rapport (side 20) fra 2022, men fire år senere har det ikke skjedd noe og situasjonen bare blitt verre enn noen gang.

https://www.skup.no/rapporter/skup-2022/pst-sjefens-vapen

31/01/2026

📢 Oppdatering i saken til PHS-varsler Odd Hove

PHS-varsler Odd Hove har nå levert anke, og hans advokat har samtidig sendt inn begjæring om gjenåpning av saken.

Dette er et viktig steg videre – men kampen er langt fra over. Odd er fortsatt avhengig av økonomisk støtte for å kunne stå løpet fullt ut.

👉 Vi oppfordrer alle som har mulighet til å støtte og dele Spleisen i sine nettverk.

*Tusen takk for all støtte, meldinger og delinger ❤️
Det varmer, og det gir meg styrke til å kjempe videre.

Min advokat har nå sendt inn anke og en begjæring om gjenåpning av saken.

Jeg trenger fremdeles all støtte jeg kan få, og håper dere vil fortsette å dele Spleisen i ulike kanaler.*

🙏 Takk til alle som bidrar – hver deling teller.

Alle pengene som samles inn skal brukes til å dekke utgifter til ny behandling av saken.

23/01/2026

På tide å gå politiet etter i sømmene!

Når politiet selv fremstår som en gjenganger i varslingssaker, arbeidsmiljøsaker og systematiske lovbrudd på arbeidsmiljøloven, er det ikke lenger snakk om enkeltsaker. Det er et strukturproblem.

Varslingssakene viser et mønster:
gjengjeldelse, isolering, uthenging, manglende rettssikkerhet, fravær av reell varslerbeskyttelse og systematisk ansvarsfraskrivelse. Det som i privat sektor ville blitt etterforsket som arbeidslivskriminalitet, omtales i staten som «intern håndtering».

Det er uakseptabelt.

Arbeidsmiljøloven gjelder også for politiet.
Statsansatte står ikke over loven.
Statlige virksomheter har ikke immunitet mot rettsstatens grunnregler.

Når politiet – som skal bekjempe kriminalitet – selv bryter arbeidsmiljølovgivningen, er det ikke lenger bare et arbeidsmiljøproblem. Det er et rettsstatsproblem.

Lover skal gjelde likt for alle:
for privat sektor og stat.
for arbeidsgivere og arbeidstakere.
for politi og borgere.

Hvis Fair Play-kontorene jakter kriminelle i arbeidslivet i næringslivet, er det på høy tid at noen også tør å rette søkelyset innover i politietaten.

Ingen står over loven. Heller ikke politiet.

https://klassekampen.no/artikkel/2026-01-22/pa-jakt-etter-kriminelle-i-arbeidslivet/ebvY?fbclid=IwY2xjawPgK35leHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEenEkbaFyK-8B1Z6XjVFBviRNHiGAGXvYDDXrGz55M7HsFmjSxzM7YH7oyvzQ_aem_Ym2dxj-eVHp7cbTe-S25Cw

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopprettede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeidslivskriminalitet.

21/01/2026

𝗢𝗽𝗽𝗳𝗼𝗿𝗱𝗿𝗶𝗻𝗴 𝘁𝗶𝗹 𝗽𝗼𝗹𝗶𝘁𝗶𝗮𝗻𝘀𝗮𝘁𝘁𝗲 𝘀𝗼𝗺 𝗵𝗮𝗿 𝘃𝗮𝗿𝘀𝗹𝗲𝘁 – 𝗼𝗴 𝗼𝗽𝗽𝗹𝗲𝘃𝗱 𝗿𝗲𝗽𝗿𝗲𝘀𝗮𝗹𝗶𝗲𝗿

PAVO oppfordrer alle politiansatte som har opplevd represalier etter å ha varslet om kritikkverdige forhold, til å ta kontakt med NRK.

Send en e-post til Øyvind Gustavsen på [email protected].
E-posten bør være kort og inneholde:

- hva du varslet om

- hva du har blitt utsatt for i etterkant

- at du er villig til å stille opp til en bakgrunnssamtale om dine erfaringer

Flere politiansatte har allerede gjort dette. Jo flere som deler sine historier, desto større er sjansen for at NRK setter søkelys på politivarslere og systematiske problemer knyttet til varsling.

For å skape reell endring må pressen legge press på Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet. Det forutsetter at mediene får tilgang til erfaringene fra dem som faktisk har stått i dette.

Ønsker du å snakke med oss i PAVO før du tar kontakt med NRK, kan du sende en e-post til [email protected]. Da tar vi kontakt med deg.

Sammen kan vi bidra til å synliggjøre realitetene og presse frem nødvendige endringer.

18/01/2026

Takk til alle som møtte opp i Oslo tingrett ⚖️

PAVO ønsker å rette en oppriktig takk til alle som denne uken møtte opp i Oslo tingrett for å bivåne Alexander Karlsens avskjedssak. Det betyr mer enn mange tror at det sitter mennesker på tilhørerbenken. Åpenhet og offentlighet har en reell disiplinerende effekt, og det blir vanskeligere for staten å opptre utilbørlig når noen faktisk ser og hører hva som skjer.

Til dere som var til stede: Vi oppfordrer dere til å dele det dere observerte med andre. Vår erfaring er at den typen opptreden vi så fra Regjeringsadvokaten dessverre er utbredt i denne typen saker. Det gjør det desto viktigere å stille spørsmålet: Hvordan opptrer staten i retten når salen er tom, når det ikke tas lydopptak, og når presse og offentlighet er fraværende?

Denne uken var rettssalen full, forhandlingene ble tatt opp, og pressen var til stede. Det er ikke en selvfølge – men det burde være det.

Selv om Alexander Karlsen har sluttet i politiet, vil han fortsatt bidra aktivt til arbeidet med å få slutt på den ukulturen som har fått utvikle seg i politiet og i håndteringen av varslere.

Neste sak: Øyvind Tenold

Neste sak PAVO følger tett er Øyvind Tenolds sak, som skal behandles i Borgarting lagmannsrett i mars 2026. Dette er en sak av stor prinsipiell betydning.

Rettssaken går over fire dager:
24.–27. mars 2026
Kl. 09:00–15:00 hver dag
Sal K32, Keysers gate 13, Oslo

Mer informasjon om saken:

Domstolenes oversikt:
https://www.domstol.no/no/nar-gar-rettssaken/?saksid=AAAA2511111009235078215HSODUD_EJBSak

Bakgrunn og omtale i Bergens Tidende:
https://www.bt.no/krim/i/OoOl5b/oeyvind-tenold-mistet-jobben-naa-saksoeker-han-staten

PAVO vil gjøre det vi kan for at flest mulig får med seg også denne saken. Når tidspunktet nærmer seg, vil vi dele mer informasjon og oppfordre til oppmøte.

Offentlighet er ikke pynt. Det er et vern.

– Det var godt å komme i gang. Jeg synes vi fikk lagt frem det som er viktig.

13/01/2026

Når Norsk PEN må bruke tid på ytringsfrihet i Norge – da har det gått for langt.

Det er i seg selv en skandale for den norske stat at en organisasjon som Norsk PEN, kjent for sitt arbeid mot autoritære regimer, nå i økende grad må bruke kapasitet på å beskytte ytringsfriheten i norsk arbeidsliv. At arbeidstakere lar være å varsle av frykt for gjengjeldelse, er ikke bare et individuelt problem, det er et demokratisk faresignal!

Samtidig er dette realiteten. Og derfor er Norsk PENs arbeid helt nødvendig.

PAVO støtter fullt ut Norsk PENs engasjement for ytringsfrihet i arbeidslivet, og takker for at de tar dette ansvaret når andre svikter. Varsling uten represalier er en forutsetning for et åpent og tillitsbasert samfunn – også i Norge.

Stortingspolitikerne må våkne og ta varslernes situasjon i arbeidslivet på alvor, mener Norsk PEN, som er tilknyttet verdens største organisasjon for ytringsfrihet.