Da jeg for seks sju år siden merket en kraftig tilbakegang i fangstene for oss som fisket fra land bestemte jeg meg for ikke bare å godta allverdens merkelige unnskyldninger, men gå videre med noe en eldre mann sa til meg etter en hel dags fiske på kjente steder uten å ha fått fisk "Vi har blitt for grådige". Hadde jeg vært alene om ikke å få fisk hadde jeg trolig bare godtatt at jeg ikke lenger h
adde fiskelykke, men de fleste jeg møtte på mine fisketurer var like tomhendt som meg. Vi var hjertens enig i at noe måtte gjøres, men derfra til virkelig å gjøre noe er nesten uansett sak en så lang vei å gå at de fleste ikke engang orker å starte. Møter hvor taushet råder kan utvikle seg til debatt eller krangel bare noen bryter tausheten. Derfor trodde jeg det skulle bli enkelt å få med seg mange, og danne en organisasjon som skulle arbeide for en helt ny forvaltning i deler av Oslofjorden. De fleste ville vel gitt opp, men jeg syntes da som nå at saken er alt for god og spennende til bare å kastes på havet. Dette er en god miljøsak tenkte jeg, en sak miljøvernerne, og miljøpolitikere sikkert vil ha. Nok en gang tok jeg helt feil. I Naturvernforbundets marine avd satt dengang Alf Ring Kleiven, nyutdannet marinbiolog fra Down under og en av dem i Norge med størst kunnskap om marine verneområder som er utbredt i Australia. Ikke mye hjelp å få derfra dengang, men senere har Alf kommet med positive innspill. Fra WWF fikk jeg svaret "Kan man frede en fjord??" Det viser bare hvor lite vi bare for fem år siden visste om vern i havet. Senere har både WWF og Greenpeace kommet mere på banen. De andre miljøorg forbigår jeg i stillhet. Jeg har skrevet til samtlige politiske partier, og enkeltpolitikere som jeg så på som miljøpolitikere. Responsen var alt fra den vanlige " Takk for innspillet. Vi vil ta det med oss i det videre arbeidet" (eller rettere legge det i glemtbortskuffen) til total taushet. Jeg har oppdaget at miljø i stor grad er markedsstyrt og dreier seg mest om co2 og i havet om oljeforurensing. Fiskebestander på grensen til kollaps har i beste fall liten interesse. Men som overalt ellers finnes det små unntak. Her i Vestfold var unntaket lenge bare Stortingsrep Steinar Gullvåg fra AP. Han er selv fritidsfisker og hadde naturligvis sett det samme som oss andre selv om han bor lenger ut i fjorden. Han er langt på vei enig med meg i at verneområdet, Friluftsfjorden også rent økonomisk er mere lønnsom enn dagens forvaltning. Problemet med de andre i AP er at de stort sett vil fortsette som før og derfor bare inviterer yrkes-og fritidsfiskerne til sine seminarer og møter. Sportsfiskerne skal i beste fall få samle smuler. Derimot har Venstre både i Vestfold og Buskerud gått inn for verneområdet Friluftsfjorden. De andre fylkeslagene rundt fjorden er på gli så jeg håper de vil fronte saken i valget 2013. Venstre er lite men uendelig mye større enn det vi til nå har klart å stable på beina. Dette handler ikke om partipolitikk så kan andre påvikre andre politikere eller politiske partier er det kjempebra. Jeg har tenkt å fortsette med å påvirke politikere og miljøvernere og til det arbeidet trenger jeg så mye hjelp jeg kan få. Jeg er en gammel mann på 62 år som ikke er kjent med nye sosiale media som kan spre ideen raskt. Mange, svært mange der ute kjenner til saken så det gjelder bl annet å trigge dem. Få dem til å tro at vi sammen kan skape et fantastisk fiskevann midt i Norges tettest befolkede område, og ikke bare si "Glimrende ide" men dessverre fort legge til "Men den lar seg ikke gjennomføre". Glimrende ideer lar seg naturligvis gjennomføre. Bli med på å bevise det...
Ingar Heum skriver i innledningen til sin bok om Oslofjorden at den bør få vern på linje med Hardangervidda. Det er jeg helt enig i. Er du? Knut Adolfsen.
