28/05/2025
Kontroll på krafta er et initiativ som springer ut fra flere fylkeslag i Nei til EU.
Norge er bygd på kontroll på krafta
I 1906 vedtok framsynte politikere konsesjonslovene. Norske og utenlandske bedrifter fikk låne fossefall og vassdrag, men etter 60 år falt de vederlagsfritt tilbake til staten. Etter krigen fortsatte industrialiseringa med nye konsesjoner med 20 års varighet og stortingsbestemte kraftkontrakter for kraftintensiv industri. Slik gjenreiste vi vår industri.
I 1991 ble energiloven endret slik at strøm ble en vare. Så lenge vi kun hadde et nordisk marked med overskudd på strøm, var strømprisen til å leve med. Men for hver kabel som ble bygd over til kontinentet smittet EUs høye strømpris over.
I EØS-avtalen er det fri flyt av alle varer. Så lenge strøm er en vare er det ikke mulig å strupe eksporten for å holde prisene nede. Statsstøtte er også ulovlig. I 1999 måtte derfor Stortinget oppheve de stortingsbestemte kraftkontraktene. Tre smelteverk ble lagt ned etter hvert som kraftkontraktene opphørte. Langsiktig trygghet for arbeidsplasser og lokalsamfunn var borte.
Vi fikk EUs første, andre og tredje energipakke. Kontrollen over utenlandskablene ble flyttet til EU gjennom ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators). Vi ble bundet til et strømsystem der det er prisen på den siste kilowattimen som bestemmer strømprisen. Dette prinsippet, som EU tviholder på, betyr at strømprisen ikke vil gå ned, men opp.
Les mer her:
Norge er bygd på kontroll på krafta I 1906 vedtok framsynte politikere konsesjonslovene. Norske og utenlandske bedrifter fikk låne fossefall og vassdrag, men etter 60 år falt de vederlagsfritt tilbake til staten. Etter krigen fortsatte industrialiseringa med nye konsesjoner med 20 års varighet ...