13/05/2026
Karpe synger i låta Gunerius «Jeg ble født i trafikken». Det ble Fjordbyen også.
Før trodde vi at motorveier gjennom Oslo sentrum var fremtida – prisen vi måtte betale for å være en moderne by. I dag vet vi at det ikke stemmer.
Jeg er stolt av å kunne si at nå gir vi resten av fjorden tilbake til alle som bor i Oslo. Vi viderefører en stolt SV-tradisjon, der vi sammen med Venstre og Høyre, og nå MDG, gjør fjorden enda mer tilgjengelig for folk.
Sist vi inngikk en avtale om utbygging av Fjordbyen, sørget SV for Sørenga sjøbad, Deichman, Munch, og Operastranda.
Nå gjør vi det igjen.
Vi flytter fergene ut av sentrum, og gir plass til bading, friluftsliv, parker og kulturliv.
SV har inngått en avtale med Høyre, Venstre og MDG om ny plassering av felles utenriksfergeterminal på Kongshavn.
For dette, får vi et stort offentlig sjøbad på Vippetangen. Det blir et nytt, oppvarmet bad her på Sukkerbiten, og det blir park på Vippetangen og Hjortnes. I Oslo skal alle kunne bade og drive med friluftsliv, også de som ble født i trafikken uten hytte på fjellet.
I sin kjærlighetserklæring til Oslo, synger Lars Lillo: «Oslo, Oslo, for her er alle slags folk som bor.» Men det stemmer snart ikke.
Boligmarkedet i Oslo er beinhardt. Prisene er skyhøye, og hvis vi ikke tar politiske grep, er det bare de med best råd som har råd til å bo i byen vår.
Det har skjedd i Fjordbyen - Bjørvika og Sørenga. Denne delen av byen har blitt altfor segregert. Sånn skal vi ikke ha det i Oslo. Derfor har et av våre viktigste krav i disse forhandlingene vært at i boligene vi bygger langs fjorden skal det bo folk fra alle samfunnslag.
Hele 20 % av de nye boligene som bygges på både Filipstad, Hjortnes og Grønlikaia skal holdes utenfor det ordinære boligmarkedet.
Det betyr over 1000 boliger for folk med vanlige lønninger midt i Oslo. Dette er det viktigste gjennombruddet for sosial boligpolitikk i Oslo siden drabantbyene ble bygget ut. For første gang siden 80-tallet tar vi faktiske grep for en sosial boligpolitikk.
Vi har fremforhandlet at minst 5 % av de nye boligene skal være kommunale boliger. Minst 5 % skal være studentboliger.
Og en stor andel av boligene skal være ikke-kommersielle boliger, som for eksempel allmenne leieboliger. For når leieprisene i Oslo stiger med 17 % på tre år, er vi nødt til å handle. Med denne avtalen, setter vi en ny standard for boligbygging i Oslo. Og viser vei for resten av Norge.
Siden Marianne Borgen fremforhandla Tøyen/Munch-avtalen, har utviklinga av Fjordbyen og utviklinga av Tøyen gått hånd i hånd.
Når SV utvikler Oslo, glemmer vi ikke hvor vi kommer fra og hvem vi jobber for. Barn og unge på Tøyen og Grønland er nå i ferd med å miste møteplassene sine, når Gamle Munch og Kolstadgata skal selges samtidig.
Da jeg traff hele Tøyens tante Arfi på Gamle Munch ifjor, stoppet hun meg og sa «Omar, du må stoppe salget av Gamle Munch.»
Jeg svarte at jeg ikke visste hva jeg kunne gjøre.
Vi har ikke klart å stoppe salget enda, MEN hvis flertallet i bystyret nå velger å selge Gamle Munch, skal frivilligheten på Tøyen og Grønland få et nytt sted å være på minst 3000 kvadratmeter. Dørene til Gamle Munch skal åpnes så fort som mulig, og frivilligheten skal være der frem til en kjøper har tatt bygget i bruk. Det skylder vi Gamle Oslo.
Som folkevalgte i Oslo er det vårt ansvar å jobbe hver dag for å gjøre Oslo bedre. For å gjøre Oslo grønnere, og mer rettferdig. Vi ble ikke valgt inn i bystyret for å krangle, vi ble valgt inn for å handle.
Derfor står jeg her i dag, som Marianne sto her før meg.
Store oppgaver løser vi best sammen, og noen ganger krever det løsninger på tvers. Derfor er jeg stolt av å tilhøre et parti som forhandler når det trengs.
For SV vil alltid resultater være viktigst. Det er jeg stolt av.
Hilsen Omar
![[Skrevet av SVs Siri Eritsland]For meg er forebygging alt annet enn naivt, og troen på at det virker er både politisk og...](https://img3.govern1.com/050/843/1449916280508431.jpg)
