Oslo katedralskoles gamle bibliotek

28/04/2021

I seneste nummer av Bok og bibliotek har Øivind Frisvold skrevet en fin anmeldelse av boken om Oslo katedralskoles store Wergeland-samling, Bibliotheca Wergelandiana: "Et kulturhistorisk krafttak fra katedralskolen i Oslo", skriver han! I samme blad finnes også en liten artikkel om skolebiblioteket.

Bibliofili er ingen diagnose, men for enkelte kan fenomenet føre til ren besettelse. Det har helst vært menn som jakter på sjeldne, kostbare og signerte førsteutgaver.

02/02/2021

Ved Oslo katedralskole finnes alle de tre, til dels uhyre sjeldne utgavene av Asbjørnsens billedbok Nor, der de aller første norske folkeeventyrene stod på trykk, sammen med bl. a. noen av Andreas Fayes norske sagn. Les mer om dem i denne artikkelen, som blant annet ser nærmere på de spennende illustrasjonene.

Nor, En Billedbog for den norske Ungdom i tre ulike utgaver. Med tekster av Peter Christen Asbjørnsen, Jørgen Moe, Bernt Moe og Andreas Faye Av Ernst Bjerke, samlingsforvalter ved Stiftelsen Oslo katedralskole | 2. februar 2021 | 0 Julaften 1837 utkom i Christiania en liten nyttårsgave, en barneb...

31/01/2021

Stor og fin sak om Katedralskolens bibliotek i dagens Aftenposten!

29/01/2021

Vi omtalte for en tid siden den danske boksamleren og embedsmannen Bolle Luxdorphs eksemplar av Wessels Kierlighed uden Strømper. I Anne Marie og Kjell Chr. Ulrichsens gave til Katedralskolens bibliotek finnes imidlertid også et annet enestående eksemplar av denne boken. Det dreier seg riktignok om et av de alminnelige trykkpapireksemplarene, men det er heftet i den opprinnelige kartonasjen av fargerikt kattunpapir. Den første eieren var en nordmann, A. E. Schnabel, som studerte teologi i København da boken utkom. På innsiden av forpermen har han skrevet sitt navn og prisen han betalte for boken, 1 mark og 12 skilling. Men det er ikke alt som står skrevet i den.

Stud. theol. Schnabel må ha vanket blant dikterne i Norske Selskab. På innsiden av bakpermen har han nemlig skrevet ned et epigram over «Søster Langeballe»:

Efterslægten var ey seen
Før den fik min Søsters Been
Bragt hen under denne Steen.
Herre Gud hvor var hun peen.

Søster Langballe, viser det seg, var søster til Norske Selskabs vertinne madame Juel, og har åpenbart vært godt kjent i kretsen. Søster Langballe døde på vårparten 1773, altså året etter at boken utkom. Verset er derfor interessant nok i seg selv, som et samtidig vitnesbyrd om livet i Norske Selskab, men etter at Schnabel knotet det ned, har en annen hånd, i et annet blekk, gjort noen tilføyelser. Vi må tenke oss at Wessel selv har sett boken liggende på et bord hos madame Juel og gjenkjent epigrammet i bakpermen som sitt eget. I alle fall har han gjort noen små rettelser i teksten og undertegnet det hele: «Wessel fecit», altså Wessel gjorde [=skrev] det. Vi står dermed - etter alt å dømme - overfor et tidligere helt ukjent lite Wessel-dikt!

20/01/2021

Åpen dag på Katedralskolen og en liten kikk inn i det gamle biblioteket (ved 3 minutter og 40 sekunder).

19/01/2021

Ved siden av Wergeland er Johan Herman Wessel blant dem av Katedralskolens tidligere elever som oftest trekkes frem. Med Anne Marie og Kjell Chr. Ulrichsens store bokgave til biblioteket fulgte også en av landets desidert fineste samlinger av Wessels skrifter. Her står så godt som alt Wessel fikk utgitt, til dels i makeløse eksemplarer. Et av dem er et (i alle fall blant boksamlere) berømt eksemplar av komedien Kierlighed uden Strømper i førsteutgaven fra 1772. Boken er en av et fåtall eksemplarer Wessel lot trykke på ekstra tykt papir, som mesenatseksemplarer. Vårt eksemplar var en gave til Bolle Willum Luxdorph, som ikke bare var Danmarks fremste boksamler, men som dessuten hadde hånd om embedsutnevnelsene i Danske kanselli; altså en mann å holde seg inne med. Luxdorph var selv medlem av Norske Selskab, og noterte i sin dagbok at han hadde lest Kierlighed uden Strømper allerede to dager etter utgivelsen: «et meget vittigt Stykke», skriver han.

Som boksamler hadde Luxdorph den egenheten at han gjerne fikk bøkene innbundet ubeskåret. Hans gamle eksemplar er derfor det eneste kjente i ubeskåret stand, slik det kom fra trykkeriet. En annen av Luxdorphs egenheter var at han ofte fikk bundet inn beslektet materiale sammen med bøkene. I dette tilfellet dreier det seg om et kobberstukket portrett av Wessel og tre samtidige kritisk-satiriske pamfletter om skuespillet. Disse pamflettene – undertegnet med de komiske pseudonymene Knek-Knak og Puselanke – er blant de sjeldneste og mest sagnomsuste trykkene i den dansk-norske litteraturen. På portrettet har Luxdorph dessuten skrevet ned Wessels gravskrift over seg selv («Han aad, han drak» etc.). Dette er en av bare to kjente, samtidige nedskrifter av epigrammet, og i sin litt avvikende form en viktig kilde til Wessels opprinnelige tekst.

Da denne boken plutselig dukket opp på auksjon i København i 1925 falt hammeren på 2000 kr: den høyeste summen noen gang betalt for en bok av en norsk forfatter. Kjøperen var Karsten Langaard, som ble tvunget til å selge den igjen få år etter, men siden har den vandret mellom 1900-tallets fremste norske boksamlere. Den var juvelen i Arthur Thuesens samling og ble utstilt ved Universitetsbibliotekets Wessel-utstilling i 1935. I januar 1963 solgte Thuesen hele sin skjønnlitterære boksamling til skipsreder Per F. Meyer, som senere samme måned lot Wessel-boken gå videre til Jonas Skougaard. Etter Skougaards død i 1968 lyktes det endelig Meyer å kjøpe boken tilbake, under hånden, før de store Skougaard-auksjonene. Han beholdt den siden livet ut. Med hans bøker kom den til Kjell Chr. Ulrichsen, og fra Ulrichsen til oss.

12/01/2021

Med Anne Marie og Kjell Chr. Ulrichsens gave til Katedralskolen fulgte en særlig verdifull samling av Camilla Colletts skrifter. Mye av materialet stammer fra forfatteren selv og hennes nærmeste familie. Her er hennes egen samling av avisutklipp, montert i album av sønnen Alf Collett, og ellers en rekke bøker hun har gitt i gave til familie, venner og bekjente. I samlingen finnes flere spennende eksemplarer av Amtmandens Døttre: ett eksemplar er trykt på velin og innbundet i forlagets sjirtingbind (visstnok det eneste kjente), et annet er fullstendig ubeskåret eksemplar (også visstnok det eneste kjente), og flere med forfatterens egenhendige dedikasjon til sentrale skikkelser i samtiden.

De to mest intime dedikasjonseksemplarene i Camilla Collett-samlingen tar oss rett inn i kjernen av pensum i norsk litteraturhistorie og forholdet mellom Collett og Johan Sebastian Welhaven. Med rette eller ikke har deres forhold vært avgjørende for hvordan Colletts verker er blitt lest av ettertiden. Den første boken er førsteutgaven av den anonyme romanen Amtmandens Døttre, som bl. a. tematiserer kjærlighetsekteskapet, med hilsen til «J. S. Welhaven fra Forfatteren». Skjønt forfatterskapet neppe var noen hemmelighet for mottageren, trer Collett ikke ut av anonymiteten – hun kaller seg til og med forfatteren, heller enn forfatterinnen.

Den andre boken er den selvbiografiske og selvutleverende I de lange Nætter (1863), der Collett på tittelbladet kaller seg «Forfatterinden til Amtmandens Døttre». I denne boken skildrer hun øyeblikket da hun leste brevet med Welhavens endelige avvisning: «I den Time brast et Baand mellem Naturen og mig der aldrig skulde heles, og jeg elskede den ikke som før». Kanskje er det derfor dedikasjonen her er enda knappere. «Til Johan Welhaven» har hun skrevet på fribladet.

Begge disse bøkene gikk i arv i Welhaven-familien, inntil boksamleren Jonas Skougaard kjøpte dem av Welhavens sønnesønn i mellomkrigstiden. På den andre av de fire store Skougaard-auksjonene i 1970 gikk de videre til skipsreder Per F. Meyer, hvis bøker for den største delen ble kjøpt av Kjell Chr. Ulrichsen og nå skjenket til Katedralskolen.

05/01/2021

Den aller første samlingen med norske folkeeventyr – Norske Folkeeventyr samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe – utkom i 1843 i et opplag på 1.000 eksemplarer. I dag er kun et knapt dusin av dem bevart, resten er lest helt i stykker og kastet. Av de hele, bevarte eksemplarene finnes fire i dag ved Katedralskolen, og av dem kom tre nylig som gave med Anne Marie og Kjell Chr. Ulrichsens store Asbjørnsen-samling. Peter Chr. Asbjørnsen var elev ved Katedralskolen, og ikke minst derfor er det spesielt hyggelig at disse bøkene nå finnes nettopp hos oss.

Norske Folkeeventyr ble utgitt heftevis over en periode på flere år. Med tredje hefte i 1843 fulgte tittelblad og innholdsfortegnelse til første bind, slik at de tre første heftene kunne bindes sammen til én bok. Året etter kom et fjerde hefte, andre binds første hefte, men dette andre bindet ble aldri fullført. De enkelte heftene ble solgt i egne, trykte papiromslag, men pagineringen er fortløpende fra hefte til hefte: Det var meningen at omslagene skulle fjernes når heftene ble samlet til en bundet bok hos kjøperens bokbinder. Derfor er disse hefteomslagene så sjeldne at Katedralskolens eksemplar regnes som unikt. Dette eksemplaret er altså det eneste som viser oss hvordan folkeeventyrene først kom i handelen. At Jørgen Moe selv har skrevet et lite hilsningsdikt på omslaget til første hefte, gjør boken enda morsommere: «Vil De tage/disse Blade?/Lad dem kalde Barnets glade,/Eventyrlig rige Dage/Dem tilbage!»

Etter at tredje hefte utkom, fikk Asbjørnsen og Moe bundet inn et lite antall eksemplarer av boken i et spesielt gavebind til venner og bekjente. Bøkene fikk rosa forsats, helt gullsnitt og bind av mønsterpreget sjirting. Ved skolen finnes to eksemplarer i dette gaveutstyret, det ene med en lang, egenhendig dedikasjon på vers fra Jørgen Moe til Jacob Aall.

Katedralskolens bibliotek eier fire hele eksemplarer, samt noen løse enkelthefter, av folkeeventyrene i førsteutgaven. Det siste er det som ble innkjøpt over bibliotekets innkjøpsbudsjett dengang boken ennå var ny. Boken har åpenbart vært populær blant elevene: Et par sider mangler helt, og eksemplaret er øyensynlig blitt ominnbundet i alle fall én gang. Bokbindet må ha vært utslitt allerede på 1800-tallet. Likevel er det spesielt morsomt at dette utslitte eksemplaret, lest i filler av flere generasjoner med latinskolegutter, fremdeles er bevart i samlingen.

18/12/2020

Fremover vil vi fortsette å presentere noen høydepunkter fra Anne Marie og Kjell Chr. Ulrichsens store gave til Katedralskolens bibliotek. Med gaven fulgte blant annet et helt komplett eksemplar av den lille boken ‘Nor. Billedbog for den norske Ungdom’, som utkom rett før jul i 1837. Nor er ikke bare en av våre første barnebøker, og et tidlig eksempel på en illustrert barnebok, men det var her de aller første folkeeventyrene stod på trykk, blant dem Gutten som gikk til nordavinden og krevde melet igjen og Kari Trestakk. Nor er i dag uhyre sjelden, og bare to-tre andre eksemplarer er kjent i offentlige samlinger; barnebøker får gjerne hard medfart av sine lesere.

Nor ble utgitt som nyttårsgave. Nyttårsgavene var på sett og vis forløperne for våre julehefter, solgt som gaveartikler i forkant av julen. Nor er et tidlig og morsomt eksempel på denne tradisjonen, dels fordi den er rettet spesifikt mot barn, og dels fordi den er illustrert med til sammen seks håndkolorerte litografier. Det var ennå ikke praktisk mulig å trykke bilder i farger, og fargene måtte leges til for hånd med pensel i hvert eneste eksemplar. Vi vet ikke hvem som står bak disse aller første eventyrillustrasjonene. Det kan ha vært maleren Johannes Flintoe, men det kan også ha vært en anonym håndverker ansatt hos trykkeriet eller forlaget.

Nor kom i til sammen tre utgaver. En andreutgave fulgte i 1843, og den er i dag visstnok enda sjeldnere enn førsteutgaven. Katedralskolens eksemplar er komplett, og nok det eneste komplette eksemplaret i offentlig eie. Tredjeutgaven av Nor utkom så sent som i 1865. Denne gangen fikk forlaget utstyrt boken med et fargerikt omslag, antagelig med klisjeer hentet fra en tysk barnebok. Man har simpelthen byttet ut tittelen på foromslaget. Hverken kaninen eller papegøyen på bakpermen er typiske representanter for folkeeventyrenes dyreliv.

16/12/2020

Vi har laget en liten pamflett som oppsummerer begivenhetene i forbindelse med 300-årsjubileet. Den finnes her som pdf:
https://kattabiblioteket.no/media/Pamflett%20fra%20300-a%CC%8Arsjubileet%202020.pdf

14/12/2020

I anledning av 300-årsjubileet bringer avisen VårtOslo en fin artikkel om biblioteket ved Katedralskolen og noen av skattene man finner der. Dessverre kun for avisens abonnenter.

Samlingsforvalter Ernst Hugo Bjerke viser oss bøkene til skolens tidligere elever forfatteren Henrik Wergeland, folkeminnesamleren Peter Christen Asbjørnsen og matematikeren Henrik Abel.