02/06/2026
Vrinsk! Tut! Lær om de ulike kjøretøyene vi har brukt gjennom snart 130 år.
Renovasjon handler mye om transport. Avfallet skal samles opp og fraktes fra A til B til C og så videre. I dag har vi store, moderne komprimatorbiler, men hvordan var det før? Jo, lenge var det hest som var best. Da travet renovatørene rundt i byen og slang avfall og dobøtter opp på kjerra.
Og det var mange hestekrefter i sving! Faktisk hadde Renholdsverket (som vi het før) en egen stall i Loelvdalen, i dagens Ryenbergveien mellom Vålerenga og Ekeberg. Munkehagen stall hadde plass til 200 hester, og var antakeligvis Nordens største av sitt slag da den stod klar i 1914.
Etter hvert som Oslo vokste, ble det både mer avfall og større avstander for renovatørene og deres firbeinte venner. I 1930 dro avdelingsingeniør Henry Erlandsen på studietur til Tyskland, som med sine mange bilprodusenter hadde kommet langt i utviklingen av renovasjonskjøretøy.
I motsetning til hestevogner og åpne lastebiler kunne produsenter som Faun og Kuka tilby lukkede lasterom med innkast i lav høyde (renovatørene måtte selv løfte dunkene og helle avfallet inn, så lav høyde var god HMS). Lukkede biler, og etter hvert avfallsbeholdere med lokk, var dessuten helsefremmende tiltak. "Støvfri" renovasjon, som de kalte det, er kanskje en selvfølge for oss i dag, men på denne tiden var avfall fortsatt en kilde til smitte og sykdom.
Men dunkene var fortsatt av metall, og fortsatt uten hjul. De måtte løftes og tømmes. Renovatørene var Oslos kanskje sterkeste menn, men mange måtte også slutte tidlig på grunn av belastningsskader.
Vi spoler frem til i dag. Den synligste forskjellen fra gamle dager er kanskje at avfallsbeholderne festes bakpå og så vippes opp automatisk. Beholderne har dessuten hjul og er laget av plast, slik at hverdagen for kollegaene våre er noe helt annet nå. Nesten alle bilene våre kjører dessuten på biogass laget av matavfall. Det er vi veldig glade for. På én grønn pose fra deg kan en bil kjøre 250 meter!
Det har også begynt å komme elektriske renovasjonsbiler på markedet nå. Men vent litt. "Nå"? Vi hadde jo elbiler allerede for 100 år siden! I 1918, da avfallsinnsamlingen fortsatt ble drevet med hest og vogn, var det en stor mangel på hestefôr på grunn av første verdenskrig. Renholdsverket kjøpte åtte batteridrevne biler fra USA, og etablerte en egen ladestasjon for batteriene i Lakkegata.
Det hadde du vel ikke trodd?
Alle svart-hvitt-bildene kommer fra Renholdsverkets arkiv, og er faksimiler fra boken "Fra nattmann til renholdsverk" av Inge Torstenson.
