13/04/2026
I dag behandler vi saken i kommunestyret om skjebnen til naturen og skogen vår. Vil politikerne gjeninnføre flatehogst eller gå for en mer naturvennlig drift?
La kommuneskogen bli naturskog
I dag mandag den 13. april skal kommunestyret i Nittedal diskutere hvordan kommunens egen skog på 7300 dekar skal driftes. Skal skogen fortsatt være granåkre og industriskog, eller legges om til naturskog med lauvtrær og bartrær i ulike aldersklasser?
Naturvernforbundet i Nittedal har sendt brev til de politiske partiene og bedt om at det gjøres vedtak for å hindre omfattende flatehogst, og at kommunen følger opp tidligere vedtak og legger om til naturskog.
Når anbud for skogsdriften lyses ut, må det stilles krav til at tilbydere har kunnskap og erfaring fra omlegging av industriskog til naturskog.
Dette står i brevet:
Vi er enig i kommunens mål om rikt naturmangfold og variert trestruktur i kommunens skoger.
Det første som slår oss i forslaget til vedtak er at kommunen mangler en plan for omlegging av skogbruket, og at man vil overlate dette til «skogkyndige». Forslaget er forvirrende og lite konkret, hva er «bærekraftig innhøsting av verdiene»? Hvilke verdier menes – naturverdier eller økonomiske verdier? Og hva er «skogkyndige vurderinger»?
Naturvernforbundet ønsker at det lages en helhetlig plan for omlegging av skogbruket og skjøtsel av Nittedal kommunes skoger. For å nå målet om naturskogbruk med fleraldret skog foreslår vi at:
1. Kommunen kommer tilbake med en skjøtselsplan/hogstplan for de 2000 dekar som nå er utvokst industrigranskog. Planen skal ta stilling til hvilke deler som egner seg for lukket hogst (små flater), flatehogst (større flater), gjennomhogst/plukkhogst eller annen type hogst. Sted, naturverdier og friluftsverdier/nærskogverdier tas med i beregningen. Jfr side 124 ff i Gjermund Andersens bok «Nytt skogbruk». Han skriver her at det i overgangen fra ensaldret til fleraldret skog /naturkultur er flere hensyn å ta.
Ensaldrede planteskoger er mer ustabile enn fleraldret skog, og det kan være fare for betydelig vindfellinger hvis skogen tynnes, slik også Nittedal kommune har erfart. For å unngå mye vindfall er det viktig å bruke riktige metoder for å omdanne slik skog til naturskog. Noe kan plukkhogges, noe kan flatehogges i små lommer. Andre steder kan verdifulle framtidstrær og trær i nøkkelbiotoper settes igjen. Vurderingen avhenger av jordsmonn, vindutsatthet mm.
2. Kommunens øvrige 5300 dekar med ikke utvokst industrigranskog kartlegges, og det lages en skjøtselsplan. Det tas stilling til hvordan denne skogen skal omdannes til naturskog / fleralderskog jfr punktene ovenfor.
I brevet heter det videre at (utdrag): Planene må i likhet med hogstmeldinger i Marka sendes på høring inkludert til alle interessegrupper, som friluftsorganisasjoner, idrett og naturvernforeninger. Naturverdiene må fastsettes av andre enn det firmaet som skal stå for hogsten. Personer med kyndighet i omlegging fra produksjonsskog/flatehogst til naturskog må høres.
Flatehogst og naturverdier
Store flater med flatehogst ødelegger levesteder for planter og dyr. Blåbærlyng for-svinner, skygge for insekter forsvinner, mykorrhiza-soppen dør og klimagasser slippes ut.
Naturvernforbundet i Nittedal ønsker ikke flatehogst som metode for å ta ut tømmer fra skogene. Vi ser at det i noen tilfeller likevel kan forsvares å utføre flatehogst på små områder, slik som flater hvor industriskog med gran er gammel og svært svekket med lav natur- og friluftsverdi. Etter flatehogst må det sørges for gjenvekst av flere treslag og utføres skjøtsel for å nå målet om naturskog.
Inntekter fordeles over tid
Plukkhogst og arbeid mot etablering av fleraldret skog vil gi jevnere inntekter over tid. Mer av skogen kan bli sagtømmer til høyere pris. Samtidig blir det mer utgifter til «flere runder» med arbeid i skogen, men dette oppveies av mer verdifullt tømmer fra naturskogen. Prisen for sagtømmer er nesten det dobbelte av prisen for billig massevirke (kr 1000 per kubikk mot kr 600). Gevinsten blir også større når det gjelder naturverdier og friluftsverdier.
*Gjermund Andersen: Nytt skogbruk. Ford forlag 2021. ISBN 978-82-93512-12-2.
FOTO: Her har det vært flatehogst på for store flater. I vinter har vinden fått tak. Bildet viser vindfall ved sti mot Ovann (ikke kommuneskog, men en industriskog). "Skogkyndige" burde gjort en bedre jobb.
