Foreningen for Høytorp fort

11/04/2026

Det er med tunge hjerter vi har mottatt budskapet om at en av våre eldste og mest trofaste medlemmer har gått bort. Tirsdag 7. april fikk vi vite at Dagfinn Knudsen hadde forlatt oss.

Dagfinn var et menneske det er vanskelig å sette ord på – rett og slett fordi han var blant de snilleste man kunne møte. Han møtte alle med varme, med respekt og med en genuin interesse for menneskene rundt seg. Det var alltid et smil å få, og aldri langt til gode ord når noen trengte det.

Hans lidenskap for fortets historie var ekte og dyp. Han bar med seg kunnskap, men enda viktigere – han delte den. Han gjorde historien levende, ikke bare gjennom ord, men gjennom handling og engasjement.

Dagfinn var med helt fra starten, og gjennom mange år var han en bærebjelke i dugnadsgjengen. Han holdt liv i fellesskapet, i arbeidet og i entusiasmen. Der andre kanskje kunne trekke seg tilbake, stilte Dagfinn opp – igjen og igjen.

Han hadde også en egen evne til å engasjere de unge. Han inkluderte, inspirerte og sørget for at nye generasjoner fikk ta del i både arbeidet og historien. Slik var han med på å bygge noe som varer videre, også etter hans tid.

Det er ikke til å legge skjul på at fortet og foreningen ikke ville vært det de er i dag uten Dagfinns innsats. Sporene etter ham finnes overalt – i arbeidet som er gjort, i miljøet som er skapt, og i menneskene han har berørt.

Vi sitter igjen med stor takknemlighet. Takknemlighet for alt han ga, for alt han var, og for alle minnene vi får bære med oss videre.

Hvil i fred, Dagfinn. Du vil aldri bli glemt.

04/04/2026

Så ble det selveste påskeaften. Det snødde litt i går. Og ikke snøfritt i dag heller. Men det går fremover mot varmere dager. Og vi har noe å se frem til.

📸 Foreningen for Høytorp fort

Ha en riktig fin påskeaftenweekend.

02/04/2026

"Løytnanten er meget kunnskapsrik, meget flink og praktisk. Uansett hva han settes til blir det utmerket og pålitelig utført."

Wilhelm Due, "Wille" blant venner, var i 1940 sjef for 2. kompani i Skolebataljonen/Østfold infanteriregiment nr. 1 og et av de bedre bevisene fra felttoget på at det spiller en rolle hvem som er kompanisjef. Etter bataljonens katastrofalt dårlige felttog hadde bataljonssjefen hans, kaptein Ola Fritzner, dette å si om løytnant Dues innsats: "Under operasjonene i Østfold var han den yngste, men også den eneste av mine kompanisjefer som helt holdt mål. Uten å gå unna for vanskeligheter, iherdig og upåvirket, arbeidet han fortrinnelig i enhver situasjon. Under de norske avdelingers sammenbrudd på Ørje holdt han moralen oppe og arbeidet utrettelig på å holde sitt kompani sammen. Hans kompani sammen med mitraljøsekompaniet var de eneste av bataljonens kompanier som holdt sine stillinger inntil Divisjonens ordre om retrett over grensen kom."

Dette måtte da borge for en spennende fortsettelse og en militær løpebane med de lyseste utsikter.

30/03/2026

Kirurgen og sjelesørgeren, Carl Otto Bergwitz-Larsen og Asle Enger, begge to frivillige fanger sammen med offiserene i Schildberg og begge to gjorde fangenskapet lettere å bære. Uten Bergwitz-Larsen ville færre av offiserene ha kommet hjem. Også feltpresten kom hjem, men tok med seg også et hjertelag for hans gamle fiender. Under et studieopphold høsten 1945 i København ble han gjennom Borghild Hammerich, Danskehjelpens initiativtaker, kjent med at tyske kvinner og barn døde i hundrevis i Ruhr. Fru Hammerich oppsøkte danske kong Christian X, som lovet å hjelpe, men som også oppfordret henne om å be hans bror, kong Haakon VII, om et tilsvarende bidrag. Med ett ble fru Hammerichs nærvær påkrevd i Ruhr og hun valgte da å sende Enger med fly til Oslo for audiens hos kongen.

"Det var ikke Norge som hadde startet krigen", sa kong Haakon til presten og lot ham forstå at nå kunne tyskerne få slikke sine egne sår. Kongen stilte seg tilsynelatende ikke sympatisk til Engers ærend, men etter audiensen fikk han melding fra adjutanten: "Hans Majestet ønsker at du skal ha foretrede på statsministerens kontor i morgen formiddag."

"Så du er altså Asle Enger? Jeg har lenge ønsket å møte deg. Jeg beundrer deg for hva du har gjort for Norges sak." Oscar Torp mottok presten på en langt mindre reservert måte - og interessert - enn det Einar Gerhardsen nettopp hadde gitt ham. For statsministeren hadde mest lurt på om det virkelig var Engers sak å blande seg opp i storpolitiske spørsmål. Tonen fra forsyningsministeren hans var derimot en helt annen. På stedet ordnet Torp forsendelse av 500 tønner tran med båt til Tyskland. Og han hadde mer på lager: "Kom her, du prestemann", sa Torp, åpnet en skuff i skrivebordet på kontoret sitt, hentet frem en mengde tyrkiske sigaretter og stappet dem oppi alle Engers jakkelommer. Det var statens takk til Enger, uttrykt gjennom handlingene til en enkelt statsråd, en som gjorde det på egne vegne og ikke fordi han visste at det var kongens ønske.

Medfangene fra Schildberg fortsatte å sette Enger høyt etter krigen. Han var for alltid presten deres, han som forrettet ved høytider for familiemedlemmene og vennene deres. De skjenket ham en æresbolig i Ådal i 1949.

Småligheten møtte han heller fra egne rekker, fra prestene. Den kom i form av baksnakkelse, visking eller verbale stikk på tomannshånd. "Du må da ikke tro at du er noe, selv om du reiste frivillig til Tyskland", bemerket en prest til ham. Fra en annen kom det: "Og hva gjorde du så i tysk fangenskap som var så enestående? Du stengte kanskje til og med for andre som kunne ha gjort jobben mye bedre enn deg."

Misunnelsen, eller var det bitterhet overfor en hedersmann som hadde vært rakrygget og valgt rett side gjennom hele krigen, stakk sannelig dypt hos enkelte av kirkenes menn. For da Enger ble nominert til biskop i Tunsberg i 1961 slo bakvaskelsesmaskineriet inn på ny. Varsler mot ham ble meldt inn. Det ene gikk ut på at han var en kvinnebedårer. I det andre varselet het det seg at han var. . . homofil.

Hans kone Ellen bare lo av det. "Nå er det balanse i galskapen", sa hun. "Nå kan du fortsette som før, Asle."
Asle Enger ble ikke biskop, men det ble han som forrettet ved begravelsen til Otto Ruge samme år - og ved begravelsen til generalens kone, Ingeborg, i 1963.

28/03/2026

På denne dag ble kronprinsesse Märtha født for 125 år siden.
Hun ble gift med daværende kronprins Olav 21.3.29.
Hun het også Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra.
Fotoet ca 1940, et postkort, NTB.

I og med at reduiten, fjellanlegget har H7-monogram, mener vi det er på plass å nevne de kongelige. Reduiten er dedikert til H.M. Kong Haakon 7 med sitt monogram.

📸: Fotoet: NTB/postkort.

Ha en riktig kongelig weekend.

27/03/2026

Med Restaurant Fortet – Jeg har en streak! Jeg har vært topptilhenger i 19 måneder på rad. 🎉

27/03/2026

Endelig er vi i mål - i går vedtok Stortinget å sikre Roseslottet som et nasjonalt minnesmerke og læringsarena for demokrati, rettsstat og frihet. Hipp hurra! 🥳
Vedtaket er først og fremst en anerkjennelse av alle tidsvitnene som har delt sine historier – ofte med stor personlig kostnad. Historier vi ikke må glemme.

Vi er klare for å ivareta og videreutvikle Roseslottet på Frognerseteren som et sted for å:
minnes frihetskampen mellom 1940-1945, med hovedfokus på enkeltmenneskers historier
skape bevissthet om det humanistiske menneskesynet og de demokratiske prinsippene som vi kontinuerlig må verne om
bringe håp – ved å løfte frem enkeltmenneskets kraft til å stå imot og i vissheten om at frihet begynner med ett valg.
I en tid preget av uro og nye konflikter, er dette viktigere enn noen gang.
Tusen takk til alle som har bidratt – og til Stortinget for vedtaket. 🌹

27/03/2026

Under det kortvarige, men heftige Østfold-felttoget var det ikke tid og sted for å posere for fotografen på denne ubekymrede måten, men over i sikkerheten hos det nøytrale Sverige, vel å merke i en interneringsleir, ble det annerledes. Et lengre pusterom inntil nye prøvelser ventet. En prøvelse er det saktens å dokumentere Østfold infanteriregiment nr. 1 sine soldater, men innen en ny uke har gått over i historien, har vi sannelig klart å øke antallet registrerte soldater derfra enda litt mer. Bare se her:

1. bataljon/IR 1: 505
2. bataljon/IR 1: 403
3. bataljon/IR 1: 650
Skolebataljonen/IR 1: 165

Det er derfor alt annet enn usannsynlig at du allerede vil finne disse fem soldatene i vårt nasjonale register. Vi er glade og stolte over å komme noen vei med denne æresoppgaven, men blir enda gladere for nye innspill og håndsrekninger som kan gi regimentet en enda større plass i dette store prosjektet.

Takk til Terje Arnesen for fotografi

21/03/2026

Vi har vårvyer, med sol. Snø så godt som helt borte. Men noen partier igjen riktignok. Vi kan minnes snøen og blåfargen en vinterdag.

📸 Foreningen for Høytorp fort

Ha en riktig fin blåstundvinterminnerweekend.

21/03/2026

Et nasjonalt nettverk av historier som har formet dagens Norge

21/03/2026

Røde strikkeluer!

For noen dager siden kom denne hyggelige gruppen med amerikanske turister for å besøke museet. De hadde tatt på seg røde strikkeluer nettopp fordi de skulle til oss!

20/03/2026