27/08/2026
Har du hørt om «velferdskriminalitet»?
Her er litt om dagens situasjon og litt historikk.
Marie Sneve Martinussen skriver:
Det er et utbredt fenomen i Sverige, og beskriver hvordan kriminelle nettverk bruker skattefinansierte kommersielle velferdstjenester til å tjene penger.
Svensk politi anslår at av den totale «kriminelle svenske økonomien» på 150 milliarder utgjør velferdskriminalitet mellom 43 og 75 milliarder kroner. Det er en større «omsetning» enn hele narkotika-økonomien der til lands!
Norge har foreløpig ikke like mye profitt i velferden som i vårt naboland, men i barnevernet har det gått så langt at halvparten av budsjettet brukes på private. Og av diSe blir ideelle ofte skviset ut til fordel for kommersielle.
Nå har den første avsløringa kommet her hjemme - kriminelle nettverk tjener penger på et fragmenter anbudssystem der de kan presse prisen ned og vinne lukrative kontrakter.
Økokrim sier det egentlig tydelig i sin egen pressemelding i dag:
– Kriminelle nettverk er ute etter profitt, og forsøker å utnytte alle sårbarhetene de finner i systemene. Vi har sett at aktører har utnyttet barnevernsfeltet i Sverige, og nå ser vi også indikasjoner på det i Norge. Det er alvorlig, ikke minst for de sårbare barna som samfunnet skal beskytte. Konsekvensene er i tillegg at staten taper penger, tilliten til offentlige ordninger svekkes og midler kan kanaliseres til ny kriminalitet.
Linn Iren Ludvigsen Oland skriver:
Hei alle. Nå som partiet krever full gjennomgang av Barnevernet vil jeg minne om noe.
En gjennomgang av barnevernet må også være en gjennomgang av historien.
Rødt krever nå en full gjennomgang av det norske barnevernet etter avsløringene om forbindelser mellom barnevernsinstitusjoner og kriminelle nettverk. Det er et viktig krav. Men dersom vi først skal gå grundig gjennom barnevernet, mener jeg at vi også må våge å se på historien til systemet vi har bygget.
Norsk barnevern har en særpreget historie. Norge var det første landet i verden som etablerte et offentlig barnevern gjennom vergerådsloven, vedtatt i 1896 og satt i kraft i 1900. Loven representerte på mange måter et sosialpolitisk pionerarbeid, men den var også sterkt preget av datidens moral- og straffetenkning og ga myndighetene omfattende adgang til å gripe inn i barns og familiers liv.
Og her ligger en del av den arven vi må våge å snakke om.
For romanifolket/taterne ble barnevernet et av de viktigste redskapene i den norske assimileringspolitikken. NOU 2015:7 dokumenterer hvordan barn ble tatt fra foreldrene og plassert i barnehjem og fosterhjem, ofte gjennom vedtak i vergeråd og senere barnevernsnemnder. Utvalget anslår at rundt 1100–1500 barn ble bortsatt, og konkluderer med at nesten en tredjedel av barn født i tater-/romanifamilier over to generasjoner ble bortsatt av barnevernet.
Dette var ikke bare enkeltstående overgrep. Det var en del av en offentlig politikk. Misjonen blant hjemløse hadde en sentral rolle, i nært samarbeid med offentlige myndigheter, og tiltakene var rettet mot å få romanifolket til å oppgi sin livsform og bli assimilert i majoritetssamfunnet.
Svanviken arbeidskoloni er et av de mest kjente eksemplene. Der ble taterfamilier utsatt for en svært inngripende politikk. Barn ble skilt fra foreldre, og i perioden 1950–1970 ble 40 prosent av kvinnene som var på Svanviken sterilisert.
Dette er en del av den norske barnevernshistorien.
Derfor mener jeg at når Rødt nå krever en full gjennomgang av barnevernet, bør vi ikke bare spørre hva som skjer i dag. Vi må også spørre hvordan systemet ble til, hvilke samfunnssyn det bygget på, hvem som historisk har blitt utsatt for inngrep – og hvilke deler av denne arven som fortsatt preger institusjonene våre.
Det betyr ikke at dagens barnevern er det samme som vergerådene på 1900-tallet. Det ville være historisk feil. Barnevernlovgivningen har utviklet seg betydelig, og 1953-loven innebar blant annet større vekt på forebygging og hjelp i hjemmet.
Men nettopp derfor bør vi kunne undersøke historien uten å være redde for hva vi finner.
Jeg er glad for at det nå blir krevd en grundigere gjennomgang av barnevernet. For meg handler dette ikke om å svekke barns rett til beskyttelse. Tvert imot.
Det handler om å sikre at et system som har makt til å gripe inn i de mest grunnleggende relasjonene et menneske har – mellom barn, foreldre og familie – alltid må tåle den strengeste kontrollen.
Og det handler om å erkjenne den vonde arven.
Skal vi bygge tillit til barnevernet, må vi også tørre å se på hvordan denne tilliten historisk har blitt brutt.
Kommentar: "Med i denne historien bør også de samiske overgrep taes med. De flyttet barn fra sine hjem. Satte dem i nye hjem på østlandet. Og mange av disse barna kunne ikke ett ord norsk. Og da de stod opp dagen etter ankomst var somoftest følgeoersonen reist igjen"
Lenker i kommentarfeltet på Rødt Vefsn
