27/08/2026
Nitrogen renne ikke motstrøms inn i Oslofjorden!
Da ble det en stemmes overvekt for en klage på vedtaket om nitrogenrensing fra FrP,H, Krf. Takk til Per Kristian Nilsen, Annirek Barre, InP og Sp som stemte med borgerlig gruppe.
AP, Mdg, Venstre og Rødt stemte mot klagen.
KLAGE PÅ VEDTAK OM KRAV TIL NITROGENRENSING – KRAGERØ KOMMUNE
Til: Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Klageinstans: Miljødirektoratet
Sak: Klage på vedtak om endring av utslippstillatelse etter forurensningsloven § 18 tredje ledd – krav om nitrogenrensing ved Kragerø kommunes avløpsanlegg.
1. Innledning
Det fremmes med dette klage på Statsforvalteren i Vestfold og Telemarks vedtak om å stille krav om nitrogenfjerning ved Kragerø kommunes avløpsrenseanlegg.
Det bes om at vedtaket oppheves, subsidiært at saken sendes tilbake til Statsforvalteren for ny behandling.
Klagen bygger særlig på at det ikke er dokumentert at nitrogenutslipp fra Kragerø i vesentlig grad bidrar til den miljøbelastningen i Oslofjorden som vedtaket skal avhjelpe. Det er heller ikke foretatt en tilstrekkelig konkret vurdering av hvordan nitrogen fra Kragerø faktisk transporteres med havstrømmene, eller av hvilken målbar miljøgevinst tiltaket vil gi i Oslofjorden.
Samtidig innebærer vedtaket svært store økonomiske konsekvenser for Kragerø kommune og kommunens innbyggere.
Kragerø kommune har selv anslått kostnaden for nytt sentralrenseanlegg til om lag1,6–2,0 milliarder kroner. Statsforvalterens krav er dermed et tiltak av en helt annen økonomisk størrelsesorden enn et ordinært drifts- eller oppgraderingstiltak. (Kragerø kommune)
2. Manglende dokumentasjon av den faktiske miljøeffekten
Hovedbegrunnelsen for kravet synes å være at nitrogenutslipp fra kommunene i Oslofjordens nedbørsfelt samlet sett skal bidra til den dårlige miljøtilstanden i Oslofjorden.
Det kan imidlertid ikke uten videre legges til grunn at et utslipp fra Kragerø har samme miljømessige betydning som et tilsvarende utslipp fra kommuner som ligger direkte ved eller langt inne i Oslofjorden.
Kragerø ligger ytterst mot Skagerrak. Utslippet skjer derfor i et åpent kystområde med helt andre hydrodynamiske forhold enn utslipp som skjer inne i Oslofjorden.
Havforskningsinstituttet beskriver Ytre Oslofjord som et dynamisk system der vannmassene påvirkes av havstrømmer, vind, elvetilførsel, topografi og havdyp. Modellberegninger viser at vann fra Skagerrak og Kattegat strømmer inn mot Ytre Oslofjord, før vannmassene dreier vestover og inngår i den norske kyststrømmen. (Havforskningsinstituttet)
NIVA beskriver samtidig den norske kyststrømmen som en strøm som starter i Skagerrak/Ytre Oslofjord og fortsetter nordover langs norskekysten. (niva.brage.unit.no)
Dette viser at bildet er langt mer komplisert enn en forutsetning om at nitrogenutslipp fra Kragerø automatisk transporteres inn i Oslofjorden.
Statsforvalteren må derfor dokumentere:
hvilken andel av nitrogenutslippet fra Kragerø som faktisk transporteres inn i Oslofjorden,
hvilken andel som transporteres ut i Skagerrak og videre langs kysten,
hvor lenge nitrogenet oppholder seg i Oslofjordsystemet,
hvilken konkret reduksjon i nitrogenbelastningen i Oslofjorden som kan forventes ved nitrogenrensing i Kragerø,
og hvilken miljøeffekt dette gir sammenholdt med andre og mer kostnadseffektive tiltak.
Uten en slik konkret analyse er det vanskelig å se at vedtaket bygger på et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.
3. Forurensningsloven § 18 – krav om forholdsmessighet
Vedtaket er hjemlet i forurensningsloven § 18 tredje ledd.
Etter bestemmelsen kan en tillatelse endres når det har gått ti år etter at den ble gitt. Men § 18 inneholder ikke et prinsipp om at forurensningsmyndigheten automatisk kan pålegge ethvert tenkelig og kostbart tiltak bare fordi det er gått ti år.
Forurensningsloven § 18 fastsetter uttrykkelig at det ved avgjørelser etter første og tredje ledd skal tas hensyn tilkostnadene en endring eller omgjøring vil påføre forurenseren og de fordeler og ulemper endringen eller omgjøringen for øvrig vil medføre. (Lovdata)
Dette innebærer etter vårt syn at Statsforvalteren må foreta en konkret og reell forholdsmessighetsvurdering.
Det kan ikke være tilstrekkelig å vise til at nitrogen generelt er et problem i Oslofjorden. Det må vurderes om akkurat dette tiltaket – nitrogenrensing i Kragerø – står i et rimelig forhold til den faktiske miljøgevinsten tiltaket forventes å gi.
4. Svært store kostnader for Kragerø kommune og innbyggerne
Kragerø kommune har anslått investeringsbehovet for nytt sentralrenseanlegg til mellom 1,6 og 2,0 milliarder kroner. (Kragerø kommune)
I tillegg kommer økte årlige kapitalkostnader, drift, vedlikehold og øvrige kostnader.
For en kommune med begrenset økonomisk bæreevne vil dette få betydelige konsekvenser for innbyggerne. Kostnadene må i hovedsak finansieres gjennom kommunale gebyrer.
Det er anslått at tiltaket kan medføre en samlet årlig belastning på om lag 28 000 kroner per år for en ordinær abonnent/husholdning.
En slik belastning må etter vårt syn stå sentralt i vurderingen etter forurensningsloven § 18.
Når et enkelt kommunalt tiltak påfører innbyggerne kostnader i denne størrelsesordenen, må forurensningsmyndigheten kunne dokumentere at tiltaket gir en tilsvarende reell og vesentlig miljøgevinst.
5. Manglende vurdering av alternative tiltak
Et annet sentralt spørsmål er om nitrogenreduksjonen kan oppnås på en vesentlig mer kostnadseffektiv måte.
Statsforvalteren bør derfor ha vurdert:
alternative rensemetoder,
optimalisering av eksisterende renseanlegg,
tiltak mot andre nitrogenkilder,
tiltak nærmere de delene av Oslofjorden hvor nitrogenbelastningen faktisk har størst effekt,
og andre tiltak med lavere kostnad per redusert kilo nitrogen.
Det må foretas en sammenligning av kostnad per kilo redusert nitrogen og faktisk miljøeffekt.
Det er ikke tilstrekkelig å konstatere at nitrogen generelt påvirker Oslofjorden. NIVA har selv dokumentert at nitrogenbelastningen har mange kilder, blant annet langtransporterte tilførsler og lokale tilførsler. (niva.brage.unit.no)
6. Krav om konkret analyse av havstrømmene
Det bes særskilt om at Miljødirektoratet vurderer om Statsforvalteren har lagt tilstrekkelig vekt på de hydrodynamiske forholdene ved Kragerø.
Det må gjøres en konkret modellering av utslippet fra Kragerø, basert på:
geografisk utslippspunkt,
dybde,
utslippsmengde,
nitrogenkonsentrasjon,
sesongvariasjoner,
vindforhold,
tidevann,
overflatestrømmer,
dybdestrømmer,
og faktisk transport av nitrogen mot henholdsvis Oslofjorden og Skagerrak.
Dette er særlig viktig fordi Havforskningsinstituttet viser at strømforholdene i området varierer og påvirkes av både vind, havstrømmer, ferskvannstilførsel, topografi og havdyp. (Havforskningsinstituttet)
Det kan derfor ikke legges til grunn en forenklet årsakskjede der «utslipp i Kragerø = nitrogenbelastning i Oslofjorden» uten at den faktiske transporten dokumenteres.
7. Forvaltningsrettslige krav til beslutningsgrunnlaget
Vedtaket får svært omfattende økonomiske konsekvenser.
Jo mer inngripende et offentlig vedtak er, desto større krav må det etter vårt syn stilles til at faktagrunnlaget er tilstrekkelig, at alternative løsninger er vurdert, og at det er foretatt en konkret avveining mellom kostnad og miljøgevinst.
Statsforvalterens egen informasjon viser at nitrogenfjerning nå kreves ved store renseanlegg i tolv kommuner, herunder Kragerø. (Statsforvalteren.no)
Det gjør det desto viktigere at det enkelte anlegg vurderes konkret, fremfor at alle kommuner behandles som om de har samme påvirkning på Oslofjorden.
8. Påstand
På denne bakgrunn bes det om at Statsforvalterens vedtak oppheves.
Subsidiært bes det om at vedtaket oppheves og saken sendes tilbake til Statsforvalteren for ny behandling, hvor følgende minimum må inngå:
En konkret hydrodynamisk modellering av nitrogenutslippene fra Kragerø.
Dokumentasjon av hvor stor del av utslippet som faktisk når Oslofjorden.
En beregning av forventet miljøgevinst i Oslofjorden ved nitrogenrensing i Kragerø.
En konkret kost–nytte-analyse av tiltaket.
En vurdering av kostnaden per redusert kilo nitrogen.
En vurdering av alternative og mer kostnadseffektive tiltak.
En konkret vurdering av belastningen tiltaket påfører Kragerø kommune og kommunens innbyggere.
En ny vurdering etter forurensningsloven § 18 av om kostnadene står i rimelig forhold til den dokumenterte miljøgevinsten.
Når tiltaket kan medføre investeringer på inntil 2 milliarder kroner og en årlig belastning på rundt 28 000 kroner per husholdning, kan det etter vårt syn ikke aksepteres at et så inngripende tiltak gjennomføres uten at den konkrete miljøeffekten av utslippene fra Kragerø er tilstrekkelig dokumentert.
Det bes derfor om at vedtaket oppheves.
