28/01/2026
Kommunens toppledelse har prøvd å hemmeligholde et ulovlig brudd på taushetsplikten. Ansvaret for hemmeligholdelsen, og for at det ulovlige bruddet på taushetsplikten ikke fikk noen konsekvenser, ligger hos byrådsleder Christine Meyer.
Byrådslederen har brukt kommunens administrasjon og byråkrati til å fraskrive seg sitt politiske ansvar, og gjentatte ganger avvist å gjenåpne saken. Byrådslederen også har vist seg fullstendig uskikket til å ha ansvar for varslingssystemet i Bergen kommune, som nå i praksis har brutt sammen.
Når ansatte varsler om en fryktkultur i kommunen, og opplever seg utsatt for gjengjeldelse fra ledelsen, da har vi plikt til å lytte. Varslerne, og vernetjenesten, representerer det beste i Bergen. Det er de som har fått alt dette frem i lyset.
Uredde folk som har vist stålet til å stå oppreist i stormen og gjøre det rette, selv under et massivt press fra makten. Det er ekstremt verdifullt. Folk som orker å si fra mot urett henger ikke på trærne. Vi har noe å lære av dem.
Jeg har i tidligere saker uttrykt forståelse for at partier og representanter kan komme frem til en annen konklusjon enn SV. Jeg har argumentert for at det kan være legitimt å ha flere syn. Jeg har vært åpen for at man kan være i tvil.
I denne saken kan det ikke herske NOEN tvil.
Saken er så dramatisk, så utvetydig, at det ikke finnes noen gråsone. Det er ikke mulig å tro på varslerne og samtidig ha tillit til Christine Meyer.
Derfor er det viktig å anerkjenne det moralske motet til de representantene som har brutt ut av sine partier og sin blokk, med den omkostningen det har, for å stille seg på rett side i en prinsipiell sak.
Partiene og representantene som i dag sier de har tillit til byrådslederen går i praksis inn for mistillit til vernetjenesten og varslerne. De bidrar direkte til å undergrave varslingssystemet.
Hvis man ikke VIL beskytte vernetjenesten, ikke VIL beskytte varslere, så må det nødvendigvis bety at man vil det motsatte.
Vi står nå uten et fungerende varslingssystem, og et flertall i bystyret mener det er til å leve med. Det er en rystende erkjennelse.
Det er ingenting å foreta seg. Det er ingen gjennomgang av varslingssystemet, fra de som har ødelagt det, som vil reversere skaden.
Det er ingen kritikk som vi ha effekt. Det er ingen vedtak som kan fattes. Ingen inngrep i enkeltsaker vil endre noe. Ingen eksterne konsulenter kan ordne opp. Det kan ikke repareres når det ikke er tillit.
Uten varslingssystemet er det ingen i Bergen kommune som har vern mot gjengjeldelse og maktmisbruk. Ingen. Det er en dyp krise. Bystyret må forstå det, og reagere på den eneste rette måten.
En byrådsleder med det format bergenserne forventer, og den karakter de bør kunne kreve av sin fremste politiske representant, ville for lengst tatt ansvar og gått av.
Man kunne valgt et politisk ettermæle med et minimum av anstendighet, selvransakelse og ansvarlighet.
Fordi det varslerne skal vite, og vernetjenesten, og byens innbyggere skal vite, er at det ER egentlig et flertall i salen mot Christine Meyer!
Om byrådslederen blir sittende er det utelukkende på grunn av små, partipolitiske hensyn.
Partiene og representantene som forstår at dette ikke er rett, de må finne ryggraden til å lande på riktig standpunkt i voteringen, og de må gjøre det nå.
Hele byen følger med.
