01/03/2026
Nye Troms har publisert en reportasje som beskriver arbeidet vårt med bosetting og integrering i Flyktningtjenesten i Målselv kommune. Vi deler her hele artikkelen, slik at også de uten lesertilgang kan få tilgang til innholdet
De går på jobb for å gjøre flyktningers liv enklere og bedre: – Ingen dag er lik.
Hver dag jobber Flyktningtjenesten med å bedre hverdagen til folk som kommer fra krigsherjede og urolige land. Og felles for dem alle er at de brenner for jobben sin.
I fjor vedtok kommunestyret i Målselv at det i løpet av 2026 skal bosettes 35 flyktninger, og ved Flyktningtjenesten i Målselv kommune jobbes det hver dag for å integrere flyktningene som kommer til Målselv. Fra de ankommer kommunen via flyplassen til de er bosatt får de oppfølging, men selv etter det står tjenesten bi for å hjelpe flyktningene.
Alt blir vurdert og sett på når de skal bosettes, og det gjøres vurderinger om hvor mange kommunen har mulighet til å bosette. Ting som barnehagekapasitet, kommunale tjenester, hvorvidt det er jobb og andre grunnleggende ting, blir også sett på.
Jobbing på tvers av de ulike sektorene er viktig for de som jobber på flyktningtjenesten. For flyktningene - de trenger ulike tjenester og å orientere seg kan være utfordrende. Når man blir bosatt som flyktning, så får man som oftest en ventestønad først, som er noe man får i påvente av å starte et introduksjonsprogram. Programmet består av norskopplæring, og arbeidsrettede aktiviteter.
To prinsipper
Avdelingsleder ved Flyktningtjenesten, Anna Nawrotzka, forteller at tjenestens mandat er å bosette flyktninger og kvalifisere dem til jobb og utdanning.
– De ansatte hos oss har den kompetansen som favner det oppdraget vi har. Vi har noen som jobber med bosetting og praktisk bistand, som å møblere, boveiledning, kvalifisering mot arbeid og utdanning. Vi har ei som er i praksis hos oss i tillegg til de fast ansatte, forteller Nawrotzka.
– Vi jobber etter to prinsipper - at flyktninger skal lykkes med overgangen til jobb og utdanning og få større handlingsrom i sitt liv, og at vi som tjenestetilbud skal tilpasse oss etter deres behov. Jeg er stolt av de som jobber her. De kan masse og er oppriktig interessert i å gjøre en god jobb for flyktningene i kommunen. De er også faglig flinke, sier Nawrotzka.
Praktisk bistand
Marit Kjellmo er en av de i flyktningtjenesten som jobber med praktisk bistand. Mye av jobben hun gjør handler om å kjøre flyktningene til legetimer, til tannlegen og lignende, eller å hjelpe dem med å betale regninger, lage seg konto hos banken, og så videre
– Vi er veldig på det at vi skal lære dem å gjøre tingene selv. Å ringe etter en legetime er vanskelig i starten når dem ikke forstår språket eller vet hvor dem skal ringe. Etter hvert prøver vi å få dem til å gjøre det selv. Det er en veldig givende jobb og ingen arbeidsdag er lik. Noen dager kan du være lenge på kontoret og skrive, mens andre dager føler du at du kjører en hel dag, sier Kjellmo.
I tillegg er det mye som må på plass når flyktningene skal ha bolig. Den skal gjerne være møblert ut fra behovet til de som skal bo der,
man må tenke over hvor de skal bosettes, hvor de selv ønsker å bo, og så videre.
– Man kan følge dem opp i flere år, men mange blir veldig fort selvstendig. Vi har bosatt de første av de 35 som skal bosettes. Vi hjelper dem også i forhold til alt fra bruk av elektroniske virkemidler til påkledning i vintervær. Det er ikke alle som kommer fra steder hvor dette er like opplagt, sier Kjellmo.
Over tid har Flyktningtjenesten sett at det er et behov for å styrke den digitale kompetansen hos de ukrainske flyktningene. Kurset handler i praksis om å øke digitale ferdigheter.
– Vi holder på å etablere og gjennomføre et kurs i digital livsmestring for de som trenger det.
Dette kurset ledes av Natalia Mitskevich.
Odd Roar Lorentsen er assistent og vaktmester, og han hjelper til med vedlikehold av boliger, møblering og lignende. Han forteller at de aller fleste flyktningene som kommer er fra Ukraina.
– De siste fem årene har vi over 200 i Målselv kommune som har kommet fra Ukraina. Vi prøver å samle flest mulig slik at det ikke skal bli for mye farting, men det er utfordrende å skaffe til veie hus og boliger langs E6 noen ganger. Vi er veldig takknemlige overfor alle som gir ting til oss. Det er veldig viktig, og det ting som kommer flyktningene til gode, sier han.
Sofie Andersen Reitan, som er programveileder, har oppgaver som handler om å koordinere flyktningenes introduksjonsprogram. I tillegg legger hun til rette for at de som har rett på introduksjonsprogrammet får delta i det.
– Det jeg også gjør er å kartlegge nybosatte flyktninger. Deres utdanning, tidligere arbeidserfaring, digitale ferdigheter og alt annet som er relevant, blir kartlagt. Målet er å bli kvalifisert for høyere utdanning eller arbeid. Målet er at de skal være selvforsørget, og det er enten eller jobb eller gjennom utdanning. Når de starter i program er det fokus på norskopplæring, og hos oss er det flere som går i forberedende opplæring for voksne, slik at de kan kvalifisere seg til å søke videregående skole eller for å få fullført grunnskoleutdanning, sier Andersen Reitan.
Familieveileder Mersina Nyheim har jobbet med flyktninger i elleve år. Hun er fra Bosnia og har bodd i Norge i 30 år og var selv flyktning. Hennes egne erfaringer har hun tatt med seg inn i arbeidet hun gjør i det daglige.
– Jeg kjenner på at de blir tryggere på meg ettersom at jeg har en lignende, og nesten samme, opplevelse som dem. Jeg har vært flyktning selv. De bruker å si at jeg har gått i de samme skoene som de har.
Hun har hovedansvaret for å holde foreldreveiledningskurs for foreldre som enten har barn opp til 18 år, og de som venter barn. Kurset heter ICDPog er et forebyggende og gruppebasert program rettet mot foreldre med barn i alderen 0 – 18 år.
– De deler sine erfaringer om sin oppvekst og hvordan de har gjort det i sitt hjemland, og hører om hvordan det kan gjøres her. Det er mange krigsrelaterte traumer som fører til vanskelige perioder. De vil gjerne skjerme barna sine og vil ikke fortelle om de som skjer i hjemlandet. Det er mange følelser som kommer fram, men dette er noe vi jobber med i grupper. Selv om du kanskje vil skjerme barnet ditt, så er det kanskje ikke slik at barna på skolen gjør det, sier hun.
Vernepleierstudent Lena Åsmo er for tiden i praksis hos Flyktningtjenesten i Målselv. Der får hun jobbe på en litt annen måte. Tidligere har hun jobbet med folk som har utviklingshemminger. Praksis hennes er knyttet til emnet «Velferdsendring i praksis».
– Det er veldig interessant og noe helt nytt i forhold til det jeg har jobbet med før. Hvorvidt jeg skal jobbe med flyktninger etter studieperioden, er jeg usikker på. Jeg vil i alle fall jobbe med folk som har utfordringer av et eller annet slag. Jeg skriver oppgaven min med bakgrunn i praksisen, så jeg må finne en utfordring å skrive om. Det kan være alt fra kultur, traumer, språk, og så videre, sier Åsmo.
