07/08/2026
Nå skal NMBU-professor Anne Sverdrup-Thygeson og flere gi innspill til regjeringen på hvordan arealnøytralitet kan bidra til å ta bedre vare på naturen og redusere klimagassutslipp! 💚
Vi ser fram til å følge med på arbeidet, og jobbe parallelt for å innføre arealnøytralitet i Ås og stanse bit-for-bit-nedbyggingen av matjord og natur hos oss! 🌾🌿
Hurra! Nå får vi Norges første offentlige utredning (NOU) av arealnøytralitet - en metode for å stanse nedbyggingen av natur. Det er en stor nyhet for alle oss som er glade i norsk natur, og som er fortvilt over den voldsomme nedbyggingen av turområder og felles strandkant, hundremeterskoger, villreinområder og bosted for tusenvis av planter og dyr.
MDG har kjempet for arealnøytralitet som prinsipp i kommuner, fylker og stat lenge, og dette er et stort steg. Arealnøytralitet vil kort sagt si at vi ikke skal bygge ned mer natur enn vi reparerer til enhver tid. Det er et minimum - det egentlige målet må være MER natur, så artsmangfoldet kan bygges opp igjen.
Norsk natur er truet, og bygges ned bit for bit. Faktisk er arealendringer den største trusselen mot verdens dyre- og planteliv, også her i Norge. Klimaendringene er på en raskt økende andreplass.
Men trenger vi nok en utredning? Ekspertpanel og rapporter fjerner ikke interessekonflikter, utbyggermakt eller politisk feighet. Nei, men det kan rydde opp. Det kan gjøre at kommuner og statlige etater kommer til dekket bord, i stedet for en politisk labyrint, når de tar sats og vil sette nye naturkrav til byggeprosjekter. Kanskje vil vi også se flere samarbeid på tvers av kommuner, hvis alle er enige om hva arealnøytalitet er, og hva som er kjørereglene. Det gjør det vanskeligere for store selskaper å sette nabokommuner opp mot hverandre, eller true med søksmål i utbyggingssaker.
Utvalget består av erfarne folk fra næringsliv, kommuner, forskning og miljøbevegelse - en spennende gjeng (se tråd). Jeg forventer at de vil oppsummere kunnskap og erfaring med arealnøytralitet i praksis, avklare definisjoner, metode og gi tydelige anbefalinger om endring i lovverket. For eksempel trenger kommuner som ønsker det en hjemmel for å kreve økologisk kompensasjon ved en utbygging (at en reparerer natur et annet sted som erstatning for det som bygges ned).
Mens utvalget jobber, må regjeringen gire opp innsatsen for å stoppe nedbygging og naturødeleggelse som skjer på deres vakt, og som ikke trenger noen nye utredninger. Ofte er staten selv verstingen. Statlige veiprosjekter sløser med natur over en lav sko, og myrer og våtmark er ikke beskyttet godt nok for det sårbare fuglelivet. Gammel naturskog flatehogges hver uke, på grunn av utdatert lovverk. Fjordene forurenses av dårlig renset kloakk og fiskeoppdrett. Bare for å nevne noe. Ingen grunn til å hvile på laurbærene, altså.
Bildet er fra tur denne uken i nye Skreikampen naturreservat, en av mange nye verneområder i år som MDG har sikret penger til i statsbudsjettet. Sånt blir en glad av!
