19/06/2026
Når lokaldemokratiet blir sparepost
Voss heradsstyre har vedtatt å redusere antallet folkevalgte representanter fra 43 til 31 etter neste lokalvalg. Begrunnelsen er innsparing. Det ble vedtatt mot to stemmer.
Vel, vel.
Jeg forstår at også de folkevalgte må være villige til å se på egne kostnader når Voss herad skal spare penger. Det skulle egentlig bare mangle. Skal man be innbyggerne, ansatte, eldre, pårørende, bygder og tjenester om å tåle kutt, må også politikken tåle å se seg selv i speilet.
Men å redusere heradsstyret fra 43 til 31 representanter for å spare et beløp som i den store sammenhengen er ganske beskjedent, er jeg sterkt imot.
Symbolpolitikk med sparekniv
Det som gjør dette enda mer spesielt, er at reduksjonen ikke trer i kraft nå, men først etter neste lokalvalg. Innsparingen kommer dermed heller ikke som noen umiddelbar redning for økonomien. Det gjør saken, etter mitt skjønn, enda mer til symbolpolitikk.
Og akkurat det er en flau greie.
Når man kutter i lokaldemokratiet for å vise handlekraft, men effekten først kommer senere og beløpet er beskjedent i den store sammenhengen, er det vanskelig å se dette som noe annet enn et politisk signal. Et signal man neppe kan la stå uimotsagt.
Demokrati koster litt. Det skal det også gjøre.
Alternativet kan fort bli dyrere på sikt, fordi færre folkevalgte ikke bare betyr færre stoler i et møterom. Det betyr færre stemmer inn, færre erfaringer rundt bordet, færre mennesker fra bygdene, færre vanlige folk og større avstand mellom innbyggerne og makten. Og akkurat den avstanden har vi etter mitt syn mer enn nok av fra før.
Færre plasser gir ikke flere stemmer
Det er også lov å spørre om de folkevalgte har reflektert særlig mye over hva dette gjør med rekrutteringen til lokalpolitikken. For færre plasser betyr selvsagt ikke at flere får lyst til å engasjere seg. Det betyr det motsatte.
Det blir trangere, hardere og mer lukket. De store partiene vil dominere enda mer, de etablerte vil sitte tryggere, og terskelen for nye stemmer, mindre lister, bygdefolk, unge folk og vanlige innbyggere uten partiapparat i ryggen blir høyere.
Dette er faktisk, i mine øyne, lite demokratisk av de folkevalgte.
På sikt risikerer man at lokalpolitikken ikke fornyes, men konserveres. Da sitter de etablerte tryggere, de store partiene sterkere, og de nye kreftene lenger unna bordet der beslutningene faktisk tas. Det er ikke sikkert det merkes dramatisk første året. Men over tid kan det gjøre lokalpolitikken smalere, fattigere og mindre representativ.
Dette er kanskje lett å selge som symbolsk innsparing. Men symboler virker begge veier. Og er det noe Norge virkelig ikke trenger mer av nå, så er det symbolpolitikk forkledd som ansvarlighet.
Når kommunen kutter i lokaldemokratiet for å spare småpenger i den store sammenhengen, sender man samtidig et signal om at folkestyret er en post som kan barberes når økonomien kniper.
Det mener jeg er feil vei å gå.
Jeg har sagt det før, og erter sikkert noen på meg igjen, men i gamle dager sa man at «de dumme unga lærer seinest». Beklager å si det, men noen ganger kan man saktens lure på om uttrykket fortsatt har en viss aktualitet.
God helg.
Godt flere har fått skjenkeløyve i alle fall.
Svenn Børre Steinsland, Voss Frp
