Sortland Venstre

28/08/2026

Til minne om Kong Harald V

I dag har Norge mistet en konge som gjennom et langt liv viste hva plikt, verdighet og menneskelighet kan bety i praksis. Kong Harald var mer enn vårt statsoverhode. Han var en samlende skikkelse som møtte mennesker med varme, respekt og et ekte engasjement for landet og folket han tjente.

Gjennom tider preget av både glede og sorg ga han oss ord som skapte fellesskap og håp. Han minnet oss om at Norge er summen av menneskene som bor her, med ulike bakgrunner, erfaringer og livshistorier. Det budskapet vil leve videre lenge etter ham.

For mange av oss er Kong Harald den eneste kongen vi har kjent. Hans lune humor, trygghet og evne til å være nær folk gjorde ham høyt respektert og dypt verdsatt langt utover de formelle rammene rundt monarkiet.

Vi takker for innsatsen, lederskapet og den livslange tjenesten for Norge. Våre tanker går til Dronning Sonja, den øvrige kongefamilien og alle som sto ham nær.

Hvil i fred, Kong Harald. Alt for Norge. 🕯️

08/08/2026

Venstre ønsker nå å gi stortingsrepresentanter og statsråder vigselsrett, på samme måte som ordførere og andre kommunale vigslere har i dag. Tanken er å gi kommende ektepar mulighet til å bli viet av en politiker de har tillit til eller føler en særlig tilknytning til. Forslaget er fremmet av Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland, og bygger på ideen om at ekteskapet er en sivil institusjon forankret i fellesskapet.

Hva tenker du? Bør nasjonale folkevalgte også kunne vie par? 💍🏛️

EKTESKAP: Ønsker du at statsministeren eller en stortingsrepresentant skal vie deg og din utkårede? Nå vil Abid Raja og Venstre gi dem rett til å gjøre det.

01/08/2026

Hvis noen først blir kjent med en sak når utlegg eller andre tvangstiltak allerede er satt i verk, har noe viktig gått tapt, selv om alle formelle regler er fulgt.

Digitalisering har gjort hverdagen enklere for de fleste av oss. Vi kan betale regninger, motta viktig informasjon og kommunisere med både offentlige og private aktører raskt og effektivt. Det er en positiv utvikling.

30/07/2026

DET ER LETTERE Å FORKLARE ENN Å PRIORITERE

Å fordele skyld gir ingen flere kroner i kommunekassa. Når befolkningen blir eldre og ressursene strammere, er det ikke forklaringer Sortland trenger mest av, men politikere som tør å prioritere
Etter å ha lest de siste innleggene denne uka fra Arbeiderpartiet, FrP og Høyre om kommuneøkonomien i Sortland, har jeg kommet til en oppsiktsvekkende konklusjon, økonomiske tyngdelover lar seg ikke påvirke av disse partienes leserinnlegg.
Vi har vi fått ulike forklaringer på hvorfor kommunen er der den er. Dersom alle forklaringene legges sammen, må vi nesten kunne konkludere med at skylden er fordelt så bredt at ingen trenger å føle seg spesielt truffet.
Problemet er bare at de økonomiske tyngdelovene ikke ser ut til å få det med seg. De fortsetter å virke slik tyngdelover pleier å gjøre.
Sortland får flere eldre, behovet for helse- og omsorgstjenester øker, det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist, og kommunen, akkurat som resten av landet, må løse flere oppgaver med relativt mindre ressurser.
Det er egentlig ganske dårlig gjort av virkeligheten å komme trekkende med slike fakta midt i en politisk debatt.
Dersom kommuneøkonomi kunne løses med leserinnlegg, ville Sortland vært blant landets rikeste kommuner. Problemet er at økonomien styres av tyngdelover som viser liten respekt for politiske argument. De økonomiske tyngdelovene bryr seg verken om hvem som har skylden eller hvem som vant ordskiftet. De virker uansett.
Kommunekommisjonen peker på at offentlige utgifter i årene som kommer vil vokse raskere enn offentlige inntekter. Forsvaret vil ha mer penger. Sykehusene vil ha mer penger. Samferdselen vil ha mer penger. Kommunene vil ha mer penger. Og alle er selvfølgelig enige om at akkurat deres behov er de viktigste.
Noen kommer til å bli skuffet. Det betyr i klartekst at framtiden ikke kommer med større handlefrihet. Den kommer med vanskeligere prioriteringer.
Derfor tror jeg ikke framtidens Sortlandspolitikere blir vurdert etter hvor flinke de er til å forklare hvorfor kommunen trenger mer penger. De blir vurdert etter hvor flinke de er til å få kommunen til å fungere når de oppdager at pengene ikke kommer.
Da holder det ikke å være god til å forklare. Da må man være god til å styre.
Sortland trenger politikere som er bedre enn utfordringene de står overfor. Politikere som er villige til å prioritere, omstille, tenke nytt og av og til fortelle velgerne sannheter de helst skulle sluppet å høre.
De økonomiske tyngdelovene ser i hvert fall ikke ut til å ha planer om å bli snillere.

22/07/2026

07/07/2026

HVORFOR STÅR UTBYGGINGSPROSJEKTER I SORTLAND FORTSATT PÅ VENT Spør Roar Wessel-Olsen.
Han peker på at kommunestyret har vedtatt planer, bevilget penger og bestilt framdrift, men at resultatene lar vente på seg.
Det er forså vidt en viktig diskusjon, men kanskje er det et enda viktigere spørsmål som bør stilles:
Er problemet at kommunen ikke gjennomfører vedtakene, eller er problemet at kommunestyret har vedtatt ambisjoner som i praksis ikke lar seg gjennomføre slik situasjonen faktisk er?
Det kan høres ut som om løsningen er enkel siden pengene er bevilget, og at det bare er å sette i gang. Virkeligheten er ofte mer komplisert. Som det framkommer innlegget er flere prosjekt forsinket som følge av behov for utslippstillatelser, avklaringer rundt renseanlegg og andre forhold som ikke uten videre løses gjennom et politisk vedtak.
Som folkevalgte har vi et ansvar for å stille krav til administrasjonen. Når investeringsprosjekt år etter år blir utsatt, kan forklaringen være manglende gjennomføringsevne, men forklaringen kan også være at det styrende flertallet har undervurdert kompleksiteten, overvurdert kapasiteten eller satt mål som er vanskeligere å nå enn de trodde.
Det er en forskjell på å vedta at noe skal skje og å sørge for at alle nødvendige forutsetninger faktisk er på plass.
Vi kommer ikke videre dersom diskusjonen reduseres til et spørsmål om skyld. Det vi trenger, er en ærlig gjennomgang av hva som faktisk er flaskehalsene. Hva skyldes manglende framdrift? Hvilke forhold kan kommunen selv påvirke? Hvilke forhold ligger utenfor kommunens kontroll? Og er de vedtatte ambisjonene realistiske innenfor de rammebetingelsene vi står overfor?
Dersom problemet er at de politiske forventningene ikke samsvarer med virkeligheten, må vi tørre å erkjenne det.
God styring handler ikke bare om å vedta høye ambisjoner. Det handler også om å forstå hvilke forutsetninger som må være til stede for at ambisjonene kan omsettes til resultater.
Den diskusjonen tror jeg ikke først og fremst administrasjonen må ta. Den må det styrende flertallet ta. Dersom utfordringen skyldes at ambisjonene ikke står i forhold til de faktiske rammene kommunen møter, må man også være villige til å se kritisk på egne forutsetninger.
God politikk handler ikke bare om å vedta mål. Det handler også om å forstå hva som skal til for å nå dem. Derfor er det kanskje på tide å spørre om problemet er manglende gjennomføring – eller manglende realisme. Det ansvaret ligger ikke hos administrasjonen alene. Det ligger også hos det politiske flertallet.

04/07/2026

FLERTALL ER DEMOKRATI. MINDRETALL OGSÅ.

Debatten mellom Christoffer Ellingsen i Rødt og representanter for Sortland Høyre er interessant, ikke fordi den handler om hvem som har rett, men fordi den berører et grunnleggende spørsmål i lokaldemokratiet: Hvordan skal et flertall bruke makten sin?
Som Venstre-representant har jeg ingen problemer med å erkjenne at Høyre og deres samarbeidspartnere har fått et tydelig mandat fra velgerne. Flertallet skal ha lov til å styre. Alternativet ville vært et handlingslammet demokrati der valgresultater betyr lite.
Samtidig er det heller ikke slik at demokratiet slutter når flertallet er opptalt på valgnatten.
Et godt lokaldemokrati handler ikke bare om hvem som vinner avstemningene. Det handler også om hvordan beslutningene fattes, hvordan ulike synspunkter blir behandlet, og om innbyggerne opplever at viktige saker er tilstrekkelig belyst før vedtak treffes. Dette er spørsmål som fortjener debatt, uavhengig av partitilhørighet.
Jeg mener derfor at begge innleggene treffer noe viktig – og samtidig bommer litt.
Rødt har et poeng når de minner oss om at et stort flertall også har et særlig ansvar for å sikre åpenhet, respekt for mindretallet og gode prosesser. Ingen kommunestyremedlemmer bør oppleve at de må ta stilling til omfattende forslag uten tilstrekkelig tid til å sette seg inn i konsekvensene.
Men Høyre har også et poeng når de understreker at det ikke er udemokratisk å få gjennomslag for politikken man gikk til valg på. Kommunestyret er satt til å ta politiske beslutninger, ikke bare godkjenne administrasjonens innstillinger.
For Venstre er dette ikke et spørsmål om enten eller.
Vi trenger både handlekraft og involvering.
Vi trenger et flertall som kan gjennomføre politikk, men også en politisk kultur der gode ideer vurderes ut fra innhold og ikke ut fra hvem som fremmer dem.
Vi trenger tydelige politiske prioriteringer, men også respekt for faglige råd og konsekvensutredninger.
Og vi trenger en opposisjon som utfordrer makten, uten å mistenkeliggjøre enhver beslutning flertallet fatter.
Den største utfordringen for Sortland i årene framover er tross alt ikke forholdet mellom Høyre og Rødt. Den største utfordringen er hvordan vi skal håndtere stram kommuneøkonomi, sikre gode tjenester og samtidig skape vekst og framtidstro i kommunen.
Innbyggerne er mindre opptatt av hvem som vinner ordskiftet enn av om vi klarer å levere resultater.
Derfor håper jeg denne debatten kan føre til en erkjennelse av at demokratiet fungerer best når flertall og mindretall utfordrer hverandre, men også lytter til hverandre.
Jørn Martinussen
Kommunestyrerepresentant

22/05/2026

I dag fikk vi endelig flertall i Stortinget for å sette fart på kraftnettutbyggingen.
Kraftnettet er selve grunnlaget for grønn omstilling, nye industriarbeidsplasser og et konkurransedyktig næringsliv. Alt dette forutsetter at strømmen kommer fram dit den trengs.
Det gjør den ikke i dag.
Et fullt kraftnett er allerede til hinder for ny etablering og utvidelse av bedrifter mange steder i landet.
I store deler av Nord-Norge kan ny industri nå ikke lenger reservere nettkapasitet. Det betyr tapte arbeidsplasser, mindre aktivitet og forsinket grønn omstilling i en landsdel som er avgjørende både for verdiskaping og norsk sikkerhet.
Når vi samtidig vet hvor viktig det er for norsk sikkerhet at det er næring, aktivitet og folk i nord, er det alvorlig at regjeringen har latt situasjonen utvikle seg så langt uten å ta nødvendige grep.
Jeg er gald for at Venstre sammen med et bredt flertall på Stortinget nå samler seg om tiltak som skal:
- Bygge ut nettet raskere
- Gi bedre insentiver for utbygging
- Utnytte kapasiteten vi allerede har smartere
For Venstre handler dette om å rigge oss for framtida. Når en treg stat blir det største hinderet for at bedrifter skal kunne slå av dieselaggregatene og koble seg på strømnettet, har politikken feilet.
Norsk industri kan, og vil, gå i front i den grønne omstillingen. Nå må staten henge med, og levere et nett som får strømmen fram i tide.
Jeg har store forventninger til at regjeringen raskt følger opp vedtakene i denne saken. Nettkrisa må løses. Vi har ikke tid til å sette vekst, arbeidsplasser og grønn omstilling på pause. Se færre

I dag fikk vi endelig flertall i Stortinget for å sette fart på kraftnettutbyggingen.

Kraftnettet er selve grunnlaget for grønn omstilling, nye industriarbeidsplasser og et konkurransedyktig næringsliv. Alt dette forutsetter at strømmen kommer fram dit den trengs.

Det gjør den ikke i dag.

Et fullt kraftnett er allerede til hinder for ny etablering og utvidelse av bedrifter mange steder i landet.

I store deler av Nord-Norge kan ny industri nå ikke lenger reservere nettkapasitet. Det betyr tapte arbeidsplasser, mindre aktivitet og forsinket grønn omstilling i en landsdel som er avgjørende både for verdiskaping og norsk sikkerhet.

Når vi samtidig vet hvor viktig det er for norsk sikkerhet at det er næring, aktivitet og folk i nord, er det alvorlig at regjeringen har latt situasjonen utvikle seg så langt uten å ta nødvendige grep.

Jeg er gald for at Venstre sammen med et bredt flertall på Stortinget nå samler seg om tiltak som skal:
- Bygge ut nettet raskere
- Gi bedre insentiver for utbygging
- Utnytte kapasiteten vi allerede har smartere

For Venstre handler dette om å rigge oss for framtida. Når en treg stat blir det største hinderet for at bedrifter skal kunne slå av dieselaggregatene og koble seg på strømnettet, har politikken feilet.

Norsk industri kan, og vil, gå i front i den grønne omstillingen. Nå må staten henge med, og levere et nett som får strømmen fram i tide.

Jeg har store forventninger til at regjeringen raskt følger opp vedtakene i denne saken. Nettkrisa må løses. Vi har ikke tid til å sette vekst, arbeidsplasser og grønn omstilling på pause.