Sogn og Fjordane Senterkvinner

02/09/2026

01/09/2026

I dag er det ti år sidan Kong Harald V holdt talen på Hagefest i Slottsparken som gjekk verden rundt.

Velkomsttalen på Hagefest i Slottsparken har hatt stor betydning for mange, og står seg som eit av dei mange eksempla på Kong Harald V sin evne til å samle Norge som eit folk

"Stortingspresident,
Statsminister,
Høyesterettsjustitiarius,

Etter at vi gjennom mange år har reist rundt i det meste av landet, er det veldig hyggelig å få være vertskap for representanter fra hele Norge!

Hjertelig velkommen til oss, alle sammen!

Dere som er samlet her utgjør bredden av det Norge er i dag.
Så hva er Norge?

Norge er høye fjell og dype fjorder. Det er vidder og skjærgård, øyer og holmer. Det er frodige åkre og myke heier.

Havet slår mot landet fra nord, vest og syd.

Norge er midnattssol og mørketid. Det er både harde og milde vintre. Det er både varme og kalde somre.

Norge er langstrakt og spredt bebodd.

Men Norge er fremfor alt mennesker.

Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.

Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.

Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige og midt i mellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og seiler – mens andre er mest glad i sofaen.

Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er.

Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. Nordmenn dyrker jorda og driver fiske. Nordmenn forsker og lærer bort.

Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss.

Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.

At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet.

At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.

At Norge er ett.

Igjen – varmt velkommen til oss – jeg håper vi får en fin stund sammen!"

(Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff)

28/08/2026

https://www.facebook.com/share/p/19chK8QpX1/?mibextid=wwXIfr

Møre og Romsdal Senterparti kondolerer til kongefamilien🤍

Kong Harald har i tiår vore eit samlande menneske for heile landet. Kongen har vore ein person som har vist at han ser alle, og utan å vere politisk har han gong på gong løfta fram menneske som på ulike måtar har hatt det vanskeleg i samfunnet. Nestleiar Per Ivar Lied møtte Kongen fleire gongar, og trekk spesielt fram hans uhøgtidlege og koslege framtoning, som utstråla varme og interesse. «Kongen såg også heile landet, og reiste målviten rundt i landet saman med Dronninga til store og små stadar, det var heilt bevisst og ein stor styrke.»

Vi er leie for at Kongens gode humør og treffande kommentarar no har slokna, og lyser fred over Kongens minne.

28/08/2026

Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om Hans Majestet Kong Harald Vs bortgang🥀

Kong Harald var gjennom mange år en samlende og trygg skikkelse for hele Norge. Med varme, humor og en helt egen evne til å møte mennesker betydde han mye for folk i bygd og by, fra nord til sør - i hele Norge🇳🇴

Gjennom et langt liv i tjeneste for landet vårt var Kongen til stede både når vi feiret sammen, og når Norge opplevde sorg, uro og vanskelige tider. Han møtte mennesker med respekt og interesse, og viste gjennom hele sitt virke en sterk kjærlighet til Norge og det norske fellesskapet❤️

Kong Harald hadde en sjelden evne til å være både høytidelig og folkelig. For mange ble han ikke bare et symbol på landet vårt, men en konge man følte at man kjente. Hans varme, klokskap og lune humor vil bli savnet.

Senterpartiet sender våre dypeste kondolanser og varmeste tanker til Dronning Sonja, kongefamilien og alle som sto Kong Harald nær.

Vi er takknemlige for alt han ga til Norge❤️🇳🇴

Vi lyser fred over Kong Haralds minne🕯️🕊️

Foto: Kimm Saatvedt / Det kongelige hoff

27/08/2026

Altfor lenge har kvinnehelse vore nedprioritert, i forsking, i helsetenestene og i den offentlege samtalen. Det får konsekvensar for kvardagen til mange: lange ventetider, manglande kompetanse, og at plager blir bagatelliserte eller ikkje tekne på alvor.

Vi i Senterkvinnene meiner det er på tide å løfte kvinnehelse høgare på dagsorden – i heile landet.

Dette handlar mellom anna om:

🍀Endometriose, PMOS og adenomyose: Mange går i årevis utan diagnose og rett behandling. Det er ikkje godt nok.
🍀Svangerskap, fødsel og barsel: Trygge fødetilbod og god oppfølging etter fødsel må vere nær folk – ikkje berre i dei største byane.
🍀Overgangsalder og hormonhelse: Meir kunnskap og betre rettleiing i primærhelsetenesta, slik at fleire får hjelp tidleg.
🍀Psykisk helse og vald/overgrep: Betre lågterskeltilbod og meir samanhengande hjelp, særleg der avstandane er store.
🍀Forsking og data: Vi treng meir forsking på kvinnehelse og betre system for å fange opp kjønnsforskjellar i sjukdom og behandling.

Senterpartiet og Senterkvinnene vil:
🍀styrke kvinnehelsekompetansen i fastlegeordninga og kommunehelsetenesta
🍀sikre likeverdige helsetenester uansett kvar du bur
🍀prioritere forsking på kvinnehelse og betre behandlingstilbod for kroniske og underdiagnostiserte tilstandar
🍀løfte kvinnehelse inn som ein naturleg del av helsepolitikken, ikkje som eit tilleggstema

Kvinnehelse er folkehelse. Når vi prioriterer kvinnehelse, styrkar vi både familiane, arbeidslivet og lokalsamfunna våre.

Kva meiner du bør prioriterast først for å betre kvinnehelsa der du bur?

26/08/2026

Språk er kultur, og for oss i Senterpartiet handlar det og om nærleik, demokrati og levande lokalsamfunn.

Nynorsk er meir enn eit skriftspråk. Det er ein del av den norske kulturarven og eit uttrykk for dialektmangfaldet og dei sterke lokalsamfunna våre. Når nynorsken blir pressa tilbake i skule, media og offentleg sektor, er det ikkje berre «språkpolitikk», det er ei sentralisering av kulturen og stemmene våre. Vi treng eit Noreg der folk kan bruke språket sitt, der dei bur.

Og så er det viktig å hugse: Språk er ikkje berre det vi skriv, det er også det vi snakkar. Dialektane er levande kultur i praksis. Difor bør dialektar vere tydelegare og meir naturleg synlege i media, ikkje berre som «farge», men som ein sjølvsagd del av det offentlege ordskiftet. Når fleire dialektar slepp til på radio, TV, podkastar og nett, blir fleire kjende att, og fleire kjenner at dei høyrer til.

Samtidig er Noreg fleirspråkleg. Samiske språk, kvensk, romani og romanes er ein del av landet vårt og historia vår. Å ta vare på minoritetsspråk er å ta vare på kultur, identitet og rettar, og å sikre at fleire kan delta i samfunnet på eigne premiss.

Difor meiner vi at ein må vere tydelege på dette:

🍀Nynorsk skal vere reelt likestilt i stat og kommune, ikkje berre på papiret.
🍀Skulen må ha gode læremiddel på nynorsk, og elevane må møte nynorsk som eit levande bruksspråk, ikkje eit «sideprosjekt».
🍀Dialektmangfaldet må få meir plass i media, språkleg breidde er ein styrke, ikkje eit problem.
🍀Minoritetsspråk må styrkast gjennom opplæring, kulturtilbod og synlegheit i offentlege tenester.
🍀Desentraliserte kultur- og medietilbod er avgjerande: Språk lever der folk bur, jobbar og skaper.

For Senterpartiet er dette ein del av kampen for mangfald framfor einsretting. Eit sterkt Noreg er ikkje eit land der alt blir likt, men eit land der ulikskap, dialektar og språk får plass.

Språk er kultur. Og kultur er grunnmuren i levande bygder og byar i heile Noreg.
Kva betyr dialekten din, eller språket ditt, for deg?

25/08/2026

Når EU-debatten kjem, blir «nei» ofte framstilt som å stenge dører. Vi meiner det motsette: Vårt nei til EU-medlemskap er eit ja til noko betre, ja til folkestyre, ja til nasjonal kontroll og ja til samarbeid på norske premiss.

EU flyttar makt frå folkevalde i Noreg til systemet i Brussel. For oss handlar det om at viktige avgjerder om ressursane våre, energipolitikken, landbruket, fiskeriet og handelspolitikken skal takast her heime, av dei vi kan stemme på og stille til ansvar.

Vi er for tett samarbeid med Europa, men vi vil ha ei tilknyting som gir marknadstilgang og samarbeid, utan å gi frå oss meir suverenitet. Difor vil vi på sikt erstatte EØS med meir balanserte handels- og samarbeidsavtalar, og bruke handlingsrommet vi har så lenge EØS gjeld.

Nei til EU er ikkje nei til Europa. Det er ja til eit meir demokratisk og sjølvstendig Noreg.

24/08/2026

I dag er det eit år sidan Tamima Nibars Juhar blei drept på jobben hennar på ein barnevern instutisjon i Oslo. Eit drap motivert av hat.

Vi skal ikkje gløyme Tamima, og vi skal ikkje ignorere grunnen til at ho blei drept

23/08/2026

Det er lett å tenke at "dei kan jo berre ta bussen" når du står på Oslo S, men når å ta bussen gjere eit ærend som skal ta 1 time til noko du må bruke heile dagen på, så er ikkje buss eit alternativ for dei som er avhengig av bilen. Å auke drivstoffprisane 1.september er pisk utan gulrot!

23/08/2026

Straff skal vere ein konsekvens av at ein har gjort noko uloveleg. Men straff skal òg bidra til at folk ikkje gjer nye lovbrot.

Difor vil vi i Senterpartiet satse sterkare på alternative straffereaksjonar, når det gir betre moglegheiter for å rehabilitere den dømde og skape tryggare lokalsamfunn. For målet må vere færre nye offer og mindre kriminalitet, ikkje berre «straff for straffa si skuld».

Alternative reaksjonar kan til dømes vere:

🍀samfunnsstraff med tydelege krav og tett oppfølging
🍀elektronisk kontroll (fotlenke) der det er forsvarleg
🍀rus- og behandlingsopplegg som del av straffegjennomføringa
program som kombinerer ansvar, kontroll og hjelp, slik at folk kjem seg i jobb, skule og eit lovlydig liv

Dette handlar om å bruke dei verkemidla som faktisk verkar best for å hindre tilbakefall, og om å ta rehabilitering på alvor, samstundes som vi stiller krav.

Kva meiner du bør vere viktigast i kriminalomsorga: meir kapasitet i fengsel, meir ettervern, eller meir bruk av alternative reaksjonar der det passar?