Den store Glemmeboken

04/07/2022

Ernst G. Mortensens største prestasjon er faktisk ikke å starte et bladforlag. Nei, den modige mannen, som kom fra enkle kår i Oslo, var tidlig ute med brevskole i NKS, forløperen til dagens nettstudier. Materiell ble smuglet inn i konsentrasjonsleire, og han mottok en personlig takk fra norske offiserer som satt i tysk fangenskap under krigen.
Her er den nokså ukjente historien om multigründeren som aldri var redd for å utfordre det bestående og som fikk med seg en St. Olavs orden av første klasse på ferden.

I likhet med Askeladden hadde han alle odds mot seg; han kom fra beskjedne kår. Les om grunnleggeren til Høyskolen Kristiania her!

13/12/2021

Den 14. juli 2013 var offisiell sluttdato for verdens siste telegram. Det ble sendt i India og satte strek for en kommunikasjonsform som gjennom 170 år hadde vært en svært viktig del av verdenshistorien.
På det meste formidlet den indiske telegrafen Bharat Sanchar Nigam Limited mer enn 60 millioner telegrammer årlig.
Samuel Morse sendte det første telegrammet fra Washington i 1844, og Det Norske Telegrafvesen åpnet Norges første, sivile telegraflinje mellom Christiania og Drammen i 1855.
Det første telegrammet i Norge ble imidlertid allerede sendt den 19. desember 1853 i forbindelse med utbyggingen av landets første jernbane. Det ble formidlet fra Norges første bomvokterstue rett nedenfor Nordre Stalsberg (Strømmen) på en dobbellinje til der Oslo Sentralstasjon befinner seg i dag.
Det lød: «The telegraph in order between here and Christiania». Jernbanen ble bygd i et samarbeid mellom norsk og engelsk kapital, med den berømte jernbaneingeniøren Robert Stephenson som frontfigur. Han stod bak lokomotivet «The Rocket» i 1829 (sammen med far George Stephenson), og byggingen av Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll (sluttført i 1854).
Jernbanen brukte telegrafen for å holde orden på møtende tog på enkeltspor, og i mars 1854 åpnet den norske jernbanen for private telegram.
Festtelegrammene, som dukket opp i 1907, var en viktig del av telegram-tilbudet og ble brukt i forbindelse med merkedager og høytider, som konfirmasjon og brylluper. Ofte ble det korte tekster, fordi hvert ord kostet penger. Minsteprisen inkluderte ti ord. Hvert ord over dette måtte det betales for. Det utviklet seg derfor et effektivt, og noen ganger uforståelig språk, i telegramstil (ikke ulikt sjargongen og forkortelser som blir brukt i digitale kortmeldinger i dag)
Kundene gikk gjerne innom telefonsentralen for bestille telegrammene på forseggjort papir, med livlige farger og skreddersydde bilder.
Soldater var andre ivrige brukergrupper som benyttet telegram, med meldinger om siste nytt fra fronten. For en del kunne dette dessverre bli "Famous last words".
Telegrammet overlevde og opplevde diverse kriger, men kommunikasjonsrevolusjonen ble for overveldende. Telex og telefaks var forsmaken på det som skulle komme, og det var e-post, sms og chat som ga telegrammet det endelige nådestøtet.
https://bergenbibliotek.no/spesialsamlinger/okland/festtelegram/historikk

27/05/2021

Han overlevde skudd i ansiktet, hodet, magen, ankelen, leggen, hoften og øret. Han rev av seg de to siste fingrene på venstrehånden da legen nektet å gjøre det.
Han mistet synet på venstre øyet og deler av det venstre øret. Han bløffet på alderen for å kunne delta i boerkrigen i 1899, bare 19 år gammel.
Han deltok i hele den første verdenskrigen og ble satt inn i Den andre verdenskrig av Churchill, selv om han hadde passert 60.

Hvem var han? Jo, Adrian Carton de Wiart, en britisk offiser og aristokrat av belgisk-irsk opphav. De Wiart ble kjent som offiseren med lapp over øyet som ikke kunne dø.
Den eldre offiseren var til og med innom Norge og satt til å lede en styrke som skulle erobre Trondheim. I 1940 fløy de Wiart til Namsos for å få overblikk over den kaotiske situasjonen, men den planlagte aksjonen gikk i vasken.
Flere års fangenskap gjennomlevde han også, etter at han var passasjer på et fly som falt ned over Libya. Italienerne tok ham til fange, og han forsøkte å rømme hele fem ganger. Hans medfanger omtalte den udødelige offiseren som sprudlende og underholdende, samtidig som han nok også kunne oppfattes som svært direkte og uhøflig mot dem han ikke likte. Til slutt orket de kanskje ikke mer:-), og han ble han sluppet fri fra italiensk fangenskap for forhandle frem fred med britene.

I 1950 slapp han en selvbiografien "Happy Odyssey" hvor de Wiart innrømmet, "Frankly, I had enjoyed the war!"
Han gikk bort i 1963, 83 år gammel.

Sjekk ut video om Adrian Carton de Wiart her: https://www.youtube.com/watch?v=wfWf3FPSCcs

18/05/2021

30 år etter at Den andre verdenskrig var over, vedtok det norske Stortinget forbud mot all alkoholreklame. Det ble introdusert i 1975, samtidig med forbud mot tobakksreklame.
Bakgrunnen var en oppfatning at eksponering for alkoholreklame førte til tidligere alkoholdebut blant unge, i tillegg til økt inntak blant dem som allerede drakk betydelige mengder.
Før krigen var det imidlertid fri flyt og fritt fram. Wenche Foss, den gang 19 år gammel, var frontfigur da alle ølbryggeriene i Norge kjørte en storstilt kampanje både på plakater, i aviser og på norske kinoer.
Her er reklamefilmen som spiller på nasjonalromantiske strenger.

Samlet ølreklame for alle oslobryggeriene fra 1936 med diva Wenche Foss i hovedrollen da hun var 17 år gammel.

16/05/2021

«Sværta». For den eldre garde klinger det en bjelle når man nevner kallenavnet til Morgenposten. I 110 år holdt avisen det gående, og i flere tiår var dagsavisen Norges største.
I år er det 50 år siden Morgenposten ble lagt ned. I 1971 ga sjefredaktør Leif Husebye ut den siste utgaven. Husebye ble senere reportasjesjef og sportsredaktør i Aftenposten. Morgenposten slo seg opp på at den var politisk uavhengig, men hadde samtidig tydelige kristne sympatier.
Opprinnelig navn på avisen var Christiania Nyheds- og Avertissements-Blad, kallenavnet «Sværta» stammer fra
avisens grunnlegger som også drev skosvertefabrikk. I den første perioden holdt avisen til i de samme lokalene som svertefabrikken i Nedre Vollgate i Oslo sentrum.
Thoralf Pryser var kanskje den mest kjente redaktøren for Morgenposten. Han ledet avisen fra 1918 til 1946, bare avbrutt av en periode fra 1943-45 da Nasjonal Samling satte inn sin egen mann. Morgenposten ble dratt inn i det såkalte avisoppgjøret etter Den andre verdenskrig. Avisen kom ut under hele krigen og profiterte på det. Erstatningsdirektoratet brukte saken mot «Sværta» som en test på om det var rettslig grunnlag for liknende saker mot andre, norske aviser. Høyesterett slo i 1948 fast at så lenge avisen hadde hatt en NS-innsatt redaktør, kunne det foretas en inndragning av inntekter.
Morgenposten fikk en "bot" på 170 000 kroner, som lå langt over de 100 000 kronene som konkurrenten Aftenposten måtte betale. Fra 1950 til 1970 ble opplaget til Morgenposten nesten halvert (50 000 eksemplarer til rundt 27 000 eks i 1969)
Siste utgave ble trykket og distribuert den 31. mars 1971.
Les mer om Morgenposten i Store Norske Leksikon:
https://snl.no/Morgenposten #-Fakta

02/04/2021

Johan Halmrast døde ung og fattig, men etterlot seg en rik samling tekster. Den mest kjente er påskesalmen, «Å salige stund», en lovsang til Jesus’ oppstandelse.
Halmrast, som døde av lungebetennelse i Kristiania i 1912, var en allsidig skribent. Han skrev over 30 romaner, pluss notiser til datidens aviser.
- Helst ville han være lyriker og aller helst salmedikter. Kristentroen var alltid dypt og inderlig til stede hos ham, forteller forfatter Nils-Petter Enstad til avisen Dagen. Han ga i 2016 ut bok om den norske dikteren.
Halmrast hadde fra fødselen en fysisk funksjonshemning og tok ingen utdanning. Flere skatter gikk tapt da to sekker med manuskripter skal ha blitt brent rett etter hans død.
Halmrast giftet seg aldri. Kun faren og en bror, pluss fire frelsesarmesoldater var til stede da han ble begravet, kun 46 år gammel.
https://www.dagen.no/perspektiv/bokutgivelse/Ny-bok-om-glemt-påskesalmedikter-322525

04/01/2021

Visste du at det finnes en bok om puddinger? Heller ikke vi i Den store Glemmeboken, før vi ved en ren tilfeldighet ramlet over boken "På sporet av de glemte puddinger".
For noen år siden tøffet togentusiast Tom O. Johansen Europa rundt og sporet opp puddinghistorien frem til moderne tid.
Han anbefaler blant annet hjemmelaget jernbanepudding, som ble servert på toget mellom London og Manchester for 70 år siden. Sammen med illustratør Jan-Kåre Øien dro de blant annet innom The pudding shop i Istanbul og forelsket seg spesielt i Diplomatpudding. Den ble formet under fredsforhandlingene i Paris i 1918, rett etter avslutningen på Den første verdenskrig.

For å demme opp for glemmebok har Tom O. Johansen skrevet boken "På sporet av de glemte puddinger". At uttrykk som "din pudding" nærmest er blitt et skjellsord river i hjertet til puddingelskeren.

30/12/2020

George Blake er en britisk spion som allerede på 60-tallet gikk i glemmeboken, da han forsvant bak Jernteppet etter en spektakulær flukt i 1966.
Han var langt fra like kjent som dobbeltagentene i "Cambridge Five", sovjettro spioner i en celle hvor Kim Philby og Guy Burgess var de mest omtalte. Medlemmene ble rekruttert fra Trinity College i Cambridge og lekket informasjon til Sovjetunionen under Den andre verdenskrigen og fram til begynnelsen av 50-årene.
George Blake ble dobbeltagent for Sovjetunionen da han satt som fange under Koreakrigen. Under tre års fangenskap, så han amerikanerne bombe nord-koreanske landsbyer sønder og sammen, mens han studerte Karl Marx' verker. Han reagerte sterkt på den massive bombingen av sivilbefolkningen.
Allerede før krigen ble Blake, som opprinnelig het Behar og var sønn av en nederlandsk mor og en egyptisk far, sterkt påvirket av sin fetter Henri Curiel, en aktiv marxist som blant annet ledet et kommunistparti Egypt.
I 1944 ble han imidlertid rekruttert av den britiske etterretningsorganisasjonen MI6, men bestemte seg altså mot slutten av Koreakrigen for å bli dobbeltagent. Han hoppet av ved å henvende seg til Ministeriet for statssikkerhet (MGB -Sovjetunionens hemmelige politi), en kjærkommen seier under Den kalde krigen for det kommunistiske regimet.
George Blake fikk holde på som dobbeltagent helt til 1961, da han ble avslørt av den polske avhopperen Michael Goleniewski.
Dobbeltagenten ble dømt til 42 år i fengsel, men i 1966 klarte han å flykte fra HM Prison Wormwood Scrubs i London via Øst-Tyskland til Sovjetunionen, ved hjelp av tre medsammensvorne.
En irsk kriminell ved navn Sean Bourke var hjernen bak flukten og hjalp Blake over fengselsmuren ved hjelp av en taustige, mens de ansatte og innsatte så film et annet sted i fengselskomplekset.
Blake, som døde på tampen av 2020 i en alder av 98 år. avslørte blant annet eksistensen av en hemmelig tunnel i Øst-Berlin, som ble brukt til å spionere på Sovjet.
Dobbeltagenten skal også ha vært involvert i avsløringen av minst 40 vestlige spioner (sannsynligvis mange flere). I sin aktive periode ødela han det meste av MI6s operasjoner i Øst-Europa.
Blake angret i ettertid aldri på dobbeltspillet og avhoppingen, selv om han etterlot tre barn i Vesten. Opprinnelig var han gift med en britisk MI6-sekretær. Hun fikk innvilget skilsmisse, og Blake giftet seg igjen med en russer etter avhoppet, som han også fikk barn med.
Alfred Hitchcock planla i sin tid en film om Blake, men rakk aldri å produsere den. Den kjente krimforfatteren Desmond Bagley hadde Blake som rollefigur i flere romaner, og spionen var også hovedpersonen i teaterstykket "Cell Mates", som ble satt opp i London i 1995.

George Blake (born George Behar, 11 November 1922 – 26 December 2020[1]) was a former British spy who worked as a double agent for the Soviet Union. He became a Communist and decided to work for the KGB while a prisoner during the Korean War. Discovered in 1961 and sentenced to 42 years in prison,...

07/06/2020

BARN SOM PAKKEPOST
Den 19. februar 1914 ble fem år gamle May Pierstorff sendt som pakkepost med den amerikanske jernbanen. Frimerker til en verdi av 53 cents ble festet på kåpen hennes, og den 11 mil lange turen over fjellene endte trygt og godt hos hennes bestemor som bodde i Lewiston, Idaho. En togbillett hadde kostet foreldrene en dagslønn, noe de ikke følte de hadde råd til. Hele Charlotte May Pierstorffs historie finnes i boken, "Mailing May", av Michael O. Tunnell (2000).

Den er slett ikke enestående.

Året før, i 1913, hadde amerikanske myndigheter åpnet for pakkepost inntil 23 kilo. I startfasen førte det til en rekke merkelige postforsendelser, som hunder, katter, kister, etc.
Men det mest ekstreme var altså barn som pakkepost.
Sønnen til herr og fru Jesse Beauge fra Glen Este, Ohio, var åtte måneder gammel og syv kilo tung da han ble sendt via post til sin bestemors hjem i Batavia, kun noen kilometre unna. Foreldrene betalte 15 cents i porto og 50 dollar i forsikring.
Ganske snart etter de første forsendelsene i 1913/14 gikk det ut et direktiv fra den konservative postgeneral Albert S. Burleson om at det var forbudt å sende mennesker via pakkepost. Likevel ble det senere dokumentert flere tilfeller hvor forbudet ble brutt. Blant annet ble en seksåring (Edna Neff) sendt fra sin mor i Florida til sin far i Virginia i 1915.

På nettsidene til Smithsonian National Postal Museum kan du lese mer om de bisarre forsendelsene:
https://postalmuseum.si.edu/node/2039
(Kilde bilde: National Postal Museum: https://www.flickr.com/photos/smithsonian/2584174182/in/album-72157605338989538/)

28/09/2019

Onkelen til Kåre Willoch var ingen hvem som helst. Kommandørkaptein Odd Isaachsen Willoch på det utdaterte panserskipet "Eidsvoll" sa nei til å legge ned våpnene og ble senket med tre torpedoer av den tyske destroyeren Wilhelm Heidkamp utenfor Narvik den 9. april 1940. Bare åtte personer overlevde angrepet i det iskalde vannet, Willoch var blant de 175 som forsvant i havet.
Han ble etter sin død utnevnt til ridder av Den islandske falkeorden og chevalier i den franske Æreslegionen, men fikk ingen norsk medalje.
I 2015 sendte familien, som en del av det statlige prosjektet "Glemte Helter", en forespørsel om dekorasjon av kommandørkapteinen posthumt. De mente at han var blitt forbigått.
Ingen av de 1200 forslagene på nordmenn som deltok aktivt under Den andre verdenskrig ble tildelt utmerkelser for sin innsats. Prosjektet, ledet av Forsvarsdepartementet, ble avsluttet for tre år siden.
Kommandør Per Askim på "Norge", det andre 40 år gamle panserskipet som også ble senket utenfor Narvik den 9. april, overlevde senkingen og ble tildelt Krigskorset med sverd etter kampene. Han er den eneste nordmannen (i tillegg til general Carl Gustav Fleischer) som fikk denne utmerkelsen etter angrepet på Narvik.

De tyske krigsskipene som jaget inn mot Narvik 9. april 1940 krevde at mannskapet på panserskipet «Eidsvold» skulle overgi seg uten kamp. Nei, svarte kommandørkaptein Odd Isaachsen Willoch.

23/09/2019

For 100 år siden hadde Norge en tennisstjerne i internasjonal toppklasse. Det var "Molla" Bjurstedt fra Mosvika som etter hvert gjorde amerikaner av seg og vant US Open hele åtte ganger: Den første seieren kom som 31-åring - den siste som 42-åring. Det er en seiersstatistikk som ingen har overgått siden. Hun ble også Norges første, kvinnelige medaljevinner i et OL og er i dag en del av International Tennis Hall of Fame.
"Hun hadde en ekstremt god forehand, skrev pressen, men en nesten tilsvarende dårlig backhand. Heller ikke servene var så imponerende. Men hun var sterkere og mer utholdende enn de fleste, og fortalte selv at hun ikke hadde noe problem med å spille tolv harde sett og deretter danse hele natten."
Anna Margarethe Molla Bjurstedt Mallory la opp som 45-åring etter å ha tapt noen turneringer, og i tillegg vært involvert i en bilulykke som gjorde skade på kneet hennes. I 1958 ble hun nominert inn i Tennis Hall of Fame. I juli 1959 reiste hun på besøk til søsteren i Stockholm og døde på et sykehus i Sverige, 75 år gammel.

Molla fra Mosvika er den mestvinnende i US Open.