Mobbeombodet i Møre og Romsdal

28/08/2026

Takk, Kong Harald, for alt du har betydd for Norge.

For mange vil du bli husket som en konge som fikk mennesker til å føle seg sett. Du minnet oss på at vi er forskjellige, men at vi hører sammen. At det er plass til alle i fellesskapet.

Dette er verdier vi ombud kjenner oss godt igjen i. Hver dag arbeider vi for at barn og unge skal oppleve tilhørighet, respekt og trygghet.

Derfor traff også ordene dine oss så godt. I nyttårstalen i 2023 sa du:

«For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: VI. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås.»

Takk for de viktige budskapene du ga oss, Kong Harald. De lever videre❤️

19/08/2026

Anbefalt lesing!

🔹Hvorfor er noen elever særlig sårbare for skolefravær?

Endringer i skolen har ført til høyere krav og mindre variasjon. For elever med nevroutviklingsforstyrrelser kan dette skape en skolesituasjon noen ikke har forutsetninger for å mestre.

Samfunnet og den norske skolen har endret seg betydelig de siste 20–30 årene. Samfunnet har blant annet gjennomgått en digital transformasjon, og i samme periode har skolen blitt både lengre og mer teoretisk.

Disse endringene påvirker alle elever, men det kan se ut til at elever med nevrodivergens i særlig grad har økt risiko for fravær fra skolen. Når skolens organisering, innhold og forventninger endrer seg, kan avstanden mellom skolens krav og enkelte elevers forutsetninger bli større. For noen elever kan dette over tid bidra til utvikling av ufrivillig skolefravær.

Med 6-årsreformen ble skoleløpet ett år lengre, samtidig som elevene startet ett år tidligere. I tillegg har det gradvis blitt lagt til skoletimer tilsvarende enda ett skoleår, hovedsakelig gjennom flere norsk- og matematikktimer på barnetrinnet.

Skoleløpet er dermed blitt både lengre og mindre variert. Leken har fått mindre plass, og praktiske fag har i større grad måttet vike for teoretiske fag.

Også organiseringen av skolehverdagen har endret seg. Tidligere hadde elevene ofte et fast klasserom, mens lærerne kom til dem. I dag bytter mange elever oftere både rom og lærere i løpet av dagen, noe som innebærer flere overganger og hyppigere skifter.

Dette kan være krevende for alle elever. Det gjelder særlig elever som strever med regulering. Dette kan for eksempel være i form av eksekutive funksjonsvansker, redusert fleksibilitet eller et særlig behov for forutsigbarhet.

👉Høye forventninger til elevenes fungering
Dagens skole stiller relativt høye krav til elevenes fungering allerede fra første trinn. Dette gjelder blant annet:
🔹Selvregulering og kognitiv fleksibilitet
🔹Sosiale ferdigheter
🔹Evne til å håndtere ulike sensoriske inntrykk
🔹Språklig fungering

Alle disse ferdighetene kan i ulik grad være nedsatt eller forsinket hos elever med nevroutviklingsforstyrrelser. Dette gjelder for eksempel elever med ADHD, Tourettes syndrom, autisme eller utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD).

Dette er tilstander som ikke nødvendigvis er synlige. Mange av disse elevene har gode læreforutsetninger, og atferd kan være den tydeligste markøren på at eleven strever eller ikke trives.

👉Les mer og tiltak og tilrettetlegging på våre nettsider om bekymringsfullt skolefravær og nevroutviklingsforstyrrelser.

12/08/2026

🌟 Snart er vi i gang med eit nytt barnehage- og skuleår!

Planlegginga er godt i gang, og mobbeombodet er så heldig å få bidra på felles fagdagar for tilsette i barnehage og skule i både Hareid og Aukra. Det blir kjekt!

Lukke til med oppstarten, både små og store barn, elevar, føresette og tilsette💚

16/06/2026

Alle elev-, lærling- og mobbeombud i Norge har levert et felles høringssvar til forslaget om ny § 13-1 a i opplæringsloven. Forslaget åpner for at skoleeier kan pålegge elever opplæring utenfor sin egen gruppe i en begrenset periode, i tilfeller der en elevs atferd i alvorlig grad påvirker tryggheten og læringen til andre.

Vi er samstemte: Vi anerkjenner utfordringene lovforslaget forsøker å redusere, og støtter behovet for trygge læringsmiljøer for både elever og ansatte. Trygghet i klasserommet og på skolen er en grunnleggende forutsetning for trivsel, utvikling og læring.

Samtidig støtter vi ikke lovforslaget slik det foreligger.

Vår vurdering er at tiltaket i liten grad treffer utfordringene det er ment å løse, og det kan innebære en risiko for å forsterke dem. Vi er særlig bekymret for at å ta elever ut av fellesskapet kan svekke tilhørighet, relasjoner og mestring – nettopp det mange barn og unge trenger mer av, ikke mindre.

Utfordringene i skolen i dag handler ikke først og fremst om mangel på lovverk. Nye regler vil ikke løse det som i vesentlig grad handler om for svake rammer. Lovgiving kan ikke kompensere for manglende ressurser, presset økonomi og for lite kapasitet til å bygge inkluderende fellesskap. Når disse rammene svikter, blir det vanskelig å gi elever den tryggheten, tilhørigheten og oppfølgingen de trenger.

👉Les hele høringssvaret her:

01/06/2026

📢 Ny nasjonal retningslinje om skolefravær – på høring

Det er nå ute en ny nasjonal faglig retningslinje for hvordan vi kan forebygge og følge opp bekymringsfullt skolefravær.

Retningslinjen er utviklet i samarbeid mellom flere fagmiljøer, blant annet Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Elever og foreldre har også bidratt i arbeidet.

Målet er at elever med fravær skal få rask og riktig, helhetlig hjelp, og at elever over hele landet får like god oppfølging.

For oss som jobber med barns rett til et trygt og godt skolemiljø, er dette et viktig arbeid.

👉 Vi oppfordrer alle til å sette seg inn i forslaget og gi innspill i høringen.

Les mer her:

Retningslinja er utviklet i samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Statped og Folkehelseinstituttet. 

20/03/2026

🔹Samfunnet og den norske skolen har endret seg betydelig de siste 20–30 årene. Samfunnet har blant annet gjennomgått en digital transformasjon, og i samme periode har skolen blitt både lengre og mer teoretisk.

Disse endringene påvirker alle elever, men det kan se ut til at elever med nevrodivergens i særlig grad har økt risiko for fravær fra skolen. Når skolens organisering, innhold og forventninger endrer seg, kan avstanden mellom skolens krav og enkelte elevers forutsetninger bli større. For noen elever kan dette over tid bidra til utvikling av ufrivillig skolefravær.

🔹Elever med nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD, Tourettes syndrom, autisme eller utviklingsmessige språkvansker (DLD), synes å være særlig sårbare for å utvikle skolefravær. Bekymringsfullt skolefravær krever en samlet innsats fra skole, hjem og det øvrige laget rundt eleven. På de nye sidene våre finner du praktiske råd, og beskriver av noen sentrale forutsetninger for å skape økt nærvær for elever med nevroutviklingsforstyrrelser.

👉Se de nye sidene her
https://www.statped.no/tiltak-og-tilrettelegging/nevroutviklingsforstyrrelser/bekymringsfullt-skolefravaer-og-nevroutviklingsforstyrrelser/

05/01/2026

Mobbeombodet og elev- og lærlingombodet har eitt bodskap til alle som jobbar med barn og unge: Bygg fellesskap! Det er nøkkelen til at barn og unge kjenner seg trygge. 💙
I sin årsrapport peikar omboda på at fellesskapet må skapast gjennom bevisste val i aktivitetar, undervisning og samarbeid – både mellom tilsette og føresette, og føresette imellom. 🤝
👉 Les årsrapporten - lenke i kommentarfelt
💡 Bli med på å skape trygge og gode miljø for barn og unge!

20/12/2025

Hugs at det er mange som vil hjelpe ❤️🕯️

17/12/2025

Kloke ord fra Elev- og lærlingombodet i Møre og Romsdal👍

Alle snakkar om russen, men få snakkar med russen.

09/12/2025