22/07/2026
🌹 **Me gløymer aldri.**
I dag er det 15 år sidan terroren ramma Noreg, den 22. juli 2011.
Me tenkjer på alle som mista sine kjære og dei som ber arra frå dagen med seg. Både synlege og usynlege.
Høgreekstremisten sitt åtak var politisk motivert. Det var eit åtak på det norske sosialdemokratiet og Arbeidarpartiet, men særleg ungdomsorganisasjonen deiira, AUF. 33 av dei drepne fekk ikkje ein gong bli gamle nok til å feire sin eigen 18-årsdag.
Det var eit åtak på fellesskapet og trua på eit samfunn med plass til alle. Det var eit åtak tufta på eit **reindyrka** hat mot alt som gjer Noreg til eit godt land å leve i.
Derfor held det ikkje at me aldri gløymer.
For me skulle ta eit oppgjer med høgreekstremismen, men me ser klart og tydeleg at haldningane lever vidare. Ein fersk undersøking fortel oss at 150.000 nordmenn i dag stuttar høgreekstreme idéar.
Det er ein liten del av landet vårt, men det er likevel altfor mykje. Endå meir uroande er det at dette er ei dobling av tala frå den same undersøkinga fire år tidlegare.
Òg me som ikkje er forskarar ser korleis ytre høgre vinn terreng – i Noreg og i resten av Europa. Retorikken hardnar til. Hatet får meir plass. Minoritetar vert mistenkjeleggjorte. Demokratiet vert pressa.
Det er vår plikt å stå imot, så lenge og så hardt som det krevst.
Mot rasisme. Mot hat. Mot høgreekstremisme. Uansett kva form han tar.
Me skuldar offera og dei etterlatne å vere tydelege: Aldri meir 22. juli er eit løfte me må halde – i ord og i handling.