Kongsberglista

07/08/2026

07/08/2026

Kongsberglista kjempet for Åpent verksted helt til det siste. Les her Øyvind Eek-Jensen sin redegjørelse for hva som skjedde politisk som resulterte i at kommunestyrets flertall gjorde det fatale vedtaket som dessverre ble kroken på døra for Åpent verksted. Vi fikk oppleve deltakere ved Åpent verksted danse utenfor Sølvsalen i forkant av skjebnemøtet i kommunestyret 17. juni.

Kommunestyrets håndtering av Åpent Verksted har vært et lokalpolitisk spill i flere akter over lengre tid. Nedleggelse av Åpent Verksted var trist, og dessverre en konsekvens av vedtaket fra et flertall i kommunestyret i siste møte før fellesferien.

I senere tid har kommunen brukt mye tid på å forberede innbyggere på kutt og nedskjæringer i tjenestetilbudet, med fyndord som mestring og bærekraftig økonomi. Helse- og omsorg har idag et budsjett på drøyt 900 millioner. Dette er rammen, sies det, og med et økende antall eldre må omsorgstilbudet til disse reduseres. Det betyr, er vi blitt fortalt, at eldre må i større grad greie seg selv (mestring) og at omsorgstilbudet endres med reduserte sykehjemstilbud og mer forebyggende tiltak. Da er det underlig at et velfungerende forebyggende tilbud som Åpent Verksted nå må legges ned på grunn av manglende kommunal finansiering fra kommunestyret.

Åpent Verksted har vært til politiske behandling en rekke ganger i utvalg og kommunestyre. Saksfremlegg, møteprotokoller og videoopptak er tilgjengelig på kommunens nettsider.

Allerede den 29. oktober 2024 (for snart to år siden) i sak til HO-utvalget sies det om Åpent Verksted: ‘Med en økende andel eldre og økt press på kommunens tjenester og økonomi må denne type tiltak løses uten offentlige ressurser’. Utvalget (V,H,Sp,KrF,Ap og Mdg) tok dette enstemmig til etterretning, men at saken skulle realitetsbehandles under sak om Økonomi og handlingsplan 2025- 2028 med følgende innstilling: Avtale med Åpent verksted avvikles fra 2027 og at økonomisk støtte opprettholdes midlertidig i 2025 og halveres i 2026’. Det er dette vedtaket som har ligget til grunn og preget videre politiske behandling helt frem til det siste.

Vedtaket vakte selvsagt sterke reaksjoner og medførte en omfattende og vedvarende debatt i lokalmedia. Ikke minst har Ellen Kværna vært på banen og i klare ordelag påpekt konsekvensene av vedtaket, og har fått overveldende støtte fra brukere og innbyggere forøvrig.

Like fullt vedtok flertallet H,V,Sp,KrF og FrP i kommunestyret i budsjettmøte den 11. desember 2024 et verbalforslag hvor de ba om en reforhandling av samarbeidsavtalen med Åpent Verksted. I tallbudsjettet ble det da bevilget et halvert tilskudd til Åpent Verksted fra 2026 og videre.

Saken om revidert samarbeidsavtale ble behandlet i HO-utvalget 4. november 2025. Hensikten med reforhandlingen var angivelig ‘å sikre at midlene brukes formålstjenlig og i tråd med kommunens mål om bærekraftig tjenesteutvikling’, hva nå det måtte bety. Avtalen nevner konkret bare drift av demenskoret og at Åpent Verksted skulle betale kommunen for utgifter til kommunalt ansatte musikkterapeuter.

I samme møte fremmet Anne-Marit Grøndahl, Kongsberglista, forslag om videreføring av tidligere nivå på bevilgningen til Åpen Verksted. (hun hadde da erstattet Mette Hvaal (H) i utvalget, etter at denne var blitt HO-sjef). Forslaget fikk imidlertid bare Kongsberglistas ene stemme og flertallsvedtaket ble at ny samarbeidsavtale ble godkjent mot den ene stemmen.

Ved kommunestyrets budsjettbehandling for 2026 den 11.desember 2025 ble halvert tilskuddet til Åpent Verksted videreført av H,Sp,V,Krf samt FrP, mens Ap videreførte fullt tilskudd. Det gjorde også SV og Mdg, men med en betinget inndekning med økt eiendomsskatt. Kongsberglista viderførte fullt tilskudd fremover, og ønsket i tillegg å dekke inn underskudd fra 2025 grunnet uforutsette kostnader ved Folkeuniversitetets konkurs.

Med dette flertallsvedtaket fortsatte debatten om Åpent Verksted og i kommunestyret 6. mai i år fremmet Elisabeth Baklia fra Kongsberglista en interpellasjon med spørsmål om ordfører ville sørge for dialog med Åpent verksted for å avklare behovet for økt kommunalt driftstilskudd for å sikre videre drift, og om ordfører ville fremme en sak til kommunestyret i juni 2026 om kommunens driftstilskudd til Åpent verksted’. Til dette svarte ordfører Line Spiten (H) beint nei.

Smart nok ble spørsmålet om bevilgning til Åpen Verksted allikevel tatt opp i tilknytning til sak om kommunens regnskapsrapport for 1. tertial 2026. Saken ble da først behandlet i formannskapet 4. juni. Der fremmet Elisabeth Baklia på vegne av Kongsberglista forslag om fullt og indeksregulert tilskudd til Åpent Verksted for 2026 og fremover, og i tillegg dekning av utgifter til musikkterapeuter for demenskoret. Det ble gitt en grundig økonomisk begrunnelse som viste at uten tilføring av ytterligere friske midler ville Åpent Verksted måtte nedlegges etter sommeren. Forslaget falt allikevel med 7 mot 4 stemmer. For forslaget var: Ap, Kongsberglista og SV, mens: Høyre, Sp og Venstre stemte imot.

Da saken gikk videre til kommunestyrets møte den 17. juni, forelå det derfor ingen flertallsinnstilling om dette. Men i mellomtiden hadde det åpenbart vært tverrpolitiske kontakter om Åpent Verksted og i møtet fremmet Bjørn Flo Knudsen et nytt forslag, på vegne av V, KrF, H og Sp, og nå også med Ap, om kostnadsfrie kommunale lokaler (hvilke lokaler og for hvilke aktiviteter?), samt dekning for kommunens musikkterapeuter over kulturbudsjettet, men ingen garantier for 2027 og fremover. Just Salvesen (Sp) fremmet i tillegg et forslag om ytterligere kr 200 000 i 2026. Kongsberglistas Elisabeth Baklia var imidlertid tydelig på at dette ikke var tilstrekkelig for å sikre fortsatt drift og foreslo, i tråd med forslagene i formannsskapet, økt støtte med ytterligere kr 686 000 i 2026 samt å gjeninnføre det tidligere tilskuddsnivå fra 2027 og utover.

Forslaget fra Kongsberglista falt med 4 (uavh, SV, Kbl), mot 31 stemmer (V, uavh, Sp, MDG, KrF, H, Frp). Baklias forslag om tilskudd for 2027 falt med 2 stemmer (uavh, Kbl), mot 33 (V, uavh, Sp, Mdg KrF, H, Frp, SV).

I debatten ble Ellen Kværna beskyldt for mangelfull kommunikasjon (?) med kommunen og politikerne, samt at deltakeravgiftene var lave! Om så var, jeg kunne faktisk ønske at kommunen og kommunestyret hadde samme fokus på brukere og innbyggere som Ellen Kværna har hatt! Flere politikere trakk fram tilbudets betydning for forebyggende folkehelse. Men da Ap’s gruppeleder gikk på talerstolen og utvetydig støttet flertallet, så var Åpent Verksted’s skjebne beseglet.

Den 2. juli kunne Ellen Kværna via Lp meddele at Åpent Verksted legges ned. Dagen etter uttalte utvalgsleder for HO, Bjørn Flo Knudsen, til Lp: ‘Det er veldig synd og overraskende’. Utsagnet er ikke troverdig. Alle i kommunestyret, og ikke minst utvalgslederen, må ha visst at vedtaket betød nedleggelse av Åpent Verksted etter sommeren. I forkant hadde også Ellen Kværna gjentatte ganger vært tydelig på dette. Så kompromisser er ofte ikke nok.

Hva som nå skjer videre er uvisst. De to sangkorene fortsetter angivelig i kommunal regi med en alternativ finansiering. Men Åpent Verksted er borte for godt. Det var dessverre bare Kongsberglista som konsekvent hele tiden og i sluttfasen ønsket å bruke midler fra fellesskapet for å opprettholde de forebyggende tilbudene ved Åpent Verksted.

Flertallsvedtaket er et politisk prinsippvedtak og beløpsmessig kan det ikke hevdes å være påtvunget av skrantende kommuneøkonomi (det manglet ca 1 promille av HO-budsjettet). Det innebærer at dagens HO-regime ikke anerkjenner verdien av disse helsemessig forebyggende tiltakene som aktiviserer noen hundre personer i kommunen, hovedsakelig eldre. Det betyr en endring i kommunens HO-politikk, som reduserer kommunens forebyggende tiltak for eldre, men frigjør noen små kommunale kroner til andre formål.

Leserbrevet er publisert i Laagendalsposten: https://www.laagendalsposten.no/hva-skjedde-egentlig-med-apent-verksted/o/5-64-1695117

Video: Elisabeth Baklia

11/03/2026

Barnetegning på kjøleskapet til Kongsberglistas gruppeleder som hun fikk av en skoleelev utenfor Krona i anledning kommunestyrets behandling av skolestruktur rett før jul. ❤️ Tegningen har hengt der siden den gang.

Bygdeskolene og bygdeutvikling er alltid i Kongsberglistas bevissthet og vi kaster ikke Berg eller Efteløt skole under bussen, slik flere andre partier gjør. Vi sender varme tanker til elever, foresatte og alle som bor ved Berg nå som vi i dag leste i Laagendalsposten at enda et parti har bestemt seg for å legge ned Berg skole. ❤️ La oss håpe at fornuften til slutt seirer og at begge bygdeskolene blir bevart!

16/01/2026

Skolestruktursaken må legges død! Kongsberglista har stått fjellstøtt i sitt syn i snart 2 år. Vårt medlem Øyvind Eek-Jensen sitt leserbrev:

I et innlegg i Lp nylig oppfordret ordfører Line Spiten foreldreutvalgene ved alle skolene i Kongsberg til å gi sine innspill til høringen om skolestruktur, fordi et eventuelt vedtak om nedleggelse vil påvirke alle Kongsbergs skoler. Dette er høyst relevant, ikke minst for Berg og Efteløt, som er spesifikt foreslått nedlagt i denne tredje runden. Tidligere runder handlet som kjent om nedleggelse av Jondalen, Berg og Wennersborg eller Madsebakken.

Men obs!, det kommer mer: I utredningen heter det at neste trinn i skolestruktursaken bør være en vurdering av barneskolene i byområdet, fordi, heter det, “...det vil være mest hensiktsmessig å beholde de største og nyeste skolene for å redusere kommunens framtidige drifts- og investeringsbehov: Skavanger, Kongsgårdmoen og Raumyr, samt Hvittingfoss skole i Sandsvær. Om Gamlegrendåsen skole sies det at den eventuelt kan være en mulig 1–10-skole som kan erstatte Tislegård som ungdomsskole i framtida”. Videre heter det: "Denne sammensetningen gir stordriftsfordeler, lavere behov for vedlikehold og investeringer, og god geografisk spredning".

I mine øyne virker det som om konklusjonen her er trukket i forkant og at utredningen over flere trinn forsøker å underbygge denne. Det betyr også at barnas beste og skolenes betydning for lokalsamfunnet ikke blir særlig vektlagt. Derimot er stordriftsfordeler vektlagt, men ikke kvantifisert, verken faglig eller økonomisk. Strategien synes å være å starte med nedleggelse av de minste bygdeskolene. Det lyktes dessverre med Jondalen, nå står det om Berg og Efteløt. Så legges det altså opp til en neste runde, med nye høringer om nedleggelse av Wennersborg og Madsebakken og deretter Tislegård.

I kommunestyret 17. desember fremmet Kongsberglista forslag om å legge hele skolestruktursaken død. En mulig innsparing ved nedleggelse av Berg og Efteløt (antagelig en del mindre innsparing enn utredet etter forventede korrigeringer ved høringen) løser på ingen måte de akutte økonomiproblemene i oppvekst. Balanse kan bare oppnås ved å se på hele kommunebudsjettet - ikke bare oppvekst og HO. Kongsberglista etterlyser dessuten utfyllende vurderinger av de ulike årsakene til merforbruket innen oppvekst i senere år og fastholder at det er ikke gjort en omfattende utredning av alternativet med å opprettholde eksisterende skolestruktur. Men kommunestyrets flertall ønsket å gå videre med prosessen. Subsidiert foreslo Kongsberglista å sende saken tilbake, begrunnet med fortsatt mange feil og mangler og henvisning til at skolestruktur også handler om kommunens samlede økonomi. Kommunestyrets flertall mente at dette høringsgrunnlaget ‘var bra nok’.

I samme kommunestyremøte la Kongsberglista også fram forslag til et kommunebudsjett som opprettholder Efteløt og Berg skole. Det er handlingsrom i kommunens totale økonomi til å beholde dagens skolestruktur. Høyres utvalgsleder for oppvekst, Lars Ole Bjørnsrud, brukte mye tid på å argumentere mot Kongsberglistas forslag, både i høringssaken og i budsjettdebatten. Det er forsåvidt et komplement.

I en kommentar til Elisabeth Baklia i forbindelse med ordførerens nevnte innlegg i Lp sier Bjørnsrud: "Så ser jeg at Kongsberglista i sitt alternative budsjettforslag for 2026 har lagt inn en ekstra overføring fra staten på 15,2 millioner kroner for å finansiere oppvekssektoren og lage det handlingsrommet som beskrives. Jeg er ikke kjent med at det ligger en slik bevilgning i Statsbudsjettet til Kongsberg, men skulle selvfølgelig også ønsket meg økte statlige overføringer for å drifte kommunen. Men så lenge dette ikke skjer må vi forholde oss til realitetene og lage budsjetter deretter". Det er feil.

I forhandlingene mellom Ap og støttepartiene i Stortinget ble overføringen til kommunene økt. For Kongsberg sin del utgjør dette rundt 15,2 millioner. Dette ble offisielt bekjentgjort tidlig i desember. I Høyre-flertallets vedtatte budsjett er dette omtalt i et verbalpunkt #10: “Eventuelle økninger i frie midler som resultat av statsbudsjettet settes på disposisjonsfond”. Kongsberglista har også avsatt disse 15,2 millioner til fond, men opprettholdelse av Berg og Efteløt er finansiert ved kutt i kommunens budsjett forøvrig.

Bjørnsrud setter stadig mulige innsparinger ved nedleggelser opp mot begrepet ‘flate kutt’ ved øvrige skoler. Det virker som om Høyre (og Ap) bruker begrepet ‘flate kutt’ som en trusel og pådriver for å kunne legge ned skoler i kommunen. ‘Flate kutt’ betyr i så fall en underbudsjettering, fordi kommunestyrets flertall ikke vil vurdere andre innsparingsmuligheter i kommunen som helhet. Det må anses som en alvorlig brist i framlagte økonomivurderinger.

Leserbrevet er publisert i Laagendalsposten: https://www.laagendalsposten.no/legg-skolestruktursaken-dod/o/5-64-1624068

Foto: Halvor Syvertsen